Teksten har skapt
debatt og tar opp viktige spørsmål som fortsatt vil bli diskutert fremover.
N-ordet
Lærerne gikk sammen om å ta til motmæle da de ble omtalt på
Instagram-kontoen «Rasisme i Norge» (se innlegget under). De ble kritisert for å inkludere tekster i
norsktimene der «n-ordet» ble brukt. Utgangspunktet for kronikken er påstander
om at lærerne gjør elevene urett ved å innlemme tekster i undervisningen som
beskriver rasisme og bruker belastende ord.
I kronikken tar lærerne et klart
standpunkt om at også tekster som er ubehagelige og vonde, har en selvsagt
plass i skolen. Som de skriver: «Vi skal trene elevene i å forholde seg til en
tidvis utålelig virkelighet og historie.»
Lektor Kristin Ask er en av lærerne som stod bak kronikken
og derved får Fritt Ords Honnør.
– Veldig overraskende. Det betyr mye for oss. Jeg føler at
vi får prisen på vegne av profesjonen. Det er mange lærere som har tatt kontakt
med oss og berettet om lignende situasjoner som det vi beskrev i den kronikken,
sier Kristin Ask.
Lærerne utformet kronikken sammen og gikk samlet ut for å
sette lys på hvordan det i dag er å undervis i ømtålige temaer.
– En lærer står ofte alene i klasserommet. Det at vi sammen
utformet denne teksten virket samlende for oss som kollegiet.
At ytringsfriheten blir benyttet er også en del av
lærergjerningen.
– Vi lærere har en unik mulighet til å gå foran. I
klasserommet opplever en at elever ikke våger å ytre seg fordi de er redde for
hvordan deres uttalelser blir møtt. Vi må lære elevene at de skal delta i
debatten. Det er en viktig del av det å være en del av et demokrati. Det er en
viktig del av jobben vår, sier Ask.
I dagens norske skole er det stadig en risiko for lærere å
bli hengt ut gjennom filming i klasserommet - filmer som tas ut av kontekst og
fremmes digitalt med vinklede budskap. Dette skaper en uholdbar arbeidssituasjon og er ødeleggende for
læringsmiljøet.
Annonse
Forbilledlig
– Lærerne som i dag mottar Fritt Ords Honnør, opptrer som
forbilder i dannelse i dobbel forstand. De gjør det gjennom å lese og analysere
viktige tekster, også de som gjør vondt og tar opp krevende temaer som rasisme
og hat, vold, sexisme og historiske overgrep. Dernest henvender de seg til
offentligheten gjennom kronikken og gir oss innblikk i undervisningens
dilemmaer. De viser tydelig hva de står for, sier styreleder i Stiftelsen Fritt
Ord, Grete Brochmann.
Fritt Ord skriver: Saken har skapt engasjement og debatt som angår både skolen og samfunnet rundt: Hvordan skal man undervise om kontroversielle temaer? Hvordan kan man skape dialog der man er grunnleggende, rivende uenige? Hva skal til for å trene unge mennesker til uenighetsfellesskap snarere enn polariserte debatter? Elevenes møte med skolen er et møte med samfunnet. Derfor er det svært viktig hvordan skolen og den enkelte lærer tar opp og løser disse problemstillingene.
Det er en selvfølge at skolens undervisning skal kunne
diskuteres og kritiseres, men læreren må kunne velge virkemidler i
klasserommet.
Litteraturen utvider leserens forståelse ved å bringe inn
andres erfaringer og horisonter. Lærerens rolle er å vise vei, formidle og ta
ansvar under krysspress. Fritt Ords Honnør er ment som en oppfordring til å
tørre å stå i ubehaget og til å la denne viktige debatten fortsette.