Vurderer forbud mot energidrikk på skolen

Først og fremst er det helseperspektivet som gjør at Hoppern skole i Moss vurderer å utarbeide et forbud mot energidrikk i skolen.

Publisert Sist oppdatert

Energidrikker ble lansert i Norge i 2009 og aldri før har nordmenn drukket så mye energidrikk som nå.

Fra 2017 til 2023 har både antallet unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker det økt, spesielt fra 2019. 58 prosent av ungdomsskoleelever og 72 prosent av videregåendeelever drikker energidrikker, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Det høye koffeininnholdet i energidrikk kan føre til dårlig søvn og andre helseproblemer. Barn og unge er spesielt utsatt for disse negative effektene, slår FHI fast.

Hoppern skole opplever i perioder mange elever som drikker energidrikker i skoletiden og ønsker derfor en regel på dette som kan hjemles i ordensreglementet.

FAKTA om energidrikk

  • Energidrikker har et høyt innhold av koffein, som er et sentralstimulerende og avhengighetsskapende stoff.
  • Både andelen unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker det har økt i tidsperioden 2017-2022. Økningen har særlig tiltatt fra 2019.
  • Barn og unge tåler mindre koffein enn voksne, hovedsakelig på grunn av lavere kroppsvekt.
  • Data fra 2022 viser at totalt 43 % av ungdom på ungdomstrinnet og videregående skole drikker energidrikk regelmessig (minst ukentlig). Seks prosent drikker det én eller flere ganger daglig.
  • Ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status drikker oftere energidrikk enn ungdom fra familier med høyere sosioøkonomisk status.
  • Én boks à 5 dl energidrikk inneholder en koffeinmengde som overstiger tålegrensen for søvnforstyrrelser hos barn og unge og tålegrensen for generelle negative helseeffekter hos de som veier under 53 kg.

  •  Kilde: FHI

Rektor Kristin Borge Johnsen sier til Utdanningsnytt at personalet ønsker å stramme inn bruken av energidrikk.

– Det handler først og fremst om helseperspektivet, og at skolen ønsker å ha en helsefremmende profil. Forsøpling og økonomi er et annet aspekt, sier hun.

Rektoren mener det er viktig at foresatte får vite at forbruket av energidrikk er stort, og at mange elever bruker masse penger på energidrikk.

– Skolen har flere vanndispensere i alle etasjer, og det er ikke lov å drikke annet enn vann inne i timene. Ungdommer i ungdomsskolealder har sjelden jobb, så vi syns det var greit å informere foresatte at ungdommene bruker mye penger på energidrikk når de kanskje har fått med seg penger hjemmefra til å kjøpe seg mat, sier hun.

Dette er tatt opp både på foreldremøter og FAU-møter.

– FAU ønsker at vi skulle innføre forbud, men det er en felles forskrift til ordensreglement i Moss kommune. Der står det ikke noe om energidrikk, så vi spilte det inn som sak i Skolemiljøutvalget, som støttet forslaget om at egne skoleregler kan inneholde et forbud mot energidrikk, sier hun.

Skolen har tidligere år sendt ut melding til alle foresatte hvor de ber om at de oppfordrer egen ungdom til å drikke sunne alternativer.

– Det vil vi nok gjøre i år også. Foreløpig er det ikke utarbeidet egne skoleregler, sier rektoren.

Det er enkelte andre skoler som har innført et forbud mot energidrikk allerede, som Levanger,  Steinkjer og Verdalsøra ungdomsskoler (alle i Trøndelag fylke). 

FAU-leder ved skolen, Marthe Akselsen, forteller at dette om mer enn energidrikk

– De handler om kosthold generelt og det å ta vare på skolen. Skolen har vanndispensere og jobber for en sunn profil. For foreldrene er det viktig å jobbe godt sammen med skolen, ha en transparent og åpen dialog, og at saker blir drøftet i samarbeidsforaene. Skolene og foreldrene har et felles ansvar for å ivareta samarbeidet, og løfte saker til drøfting. Dette har fungert meget godt på Hoppern.

 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS