At antallet mannlige lærere i grunnskolen synker, har vært en vedvarende trend.

Men i 2020 fikk Høgskulen på Vestlandet bevilga 6 millioner kroner for å sette i gang et nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering. Målet var å få flere menn og studenter med innvandrerbakgrunn til å velge læreryrket, både i skolen og i barnehagene.

Det har ikke gått helt slik de håpet.

– Det har dessverre vært negativ utvikling i søkertallene i prosjektperioden, forteller Ingvild Brekke Myhre, som leder Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering, en stilling hun tiltrådte i desember 2023.

Hun leder prosjektet fra Stord, som er en av campusene ved Høgskolen på Vestlandet.

På nettsidene til Samordna opptak ligger det søkertall tilbake til 2014. Toppnoteringen er fra 2019, da 14 122 søkere hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg. 

Siden den gang har det blitt færre søkere hvert år. Fra 2019 har søkertallet stupt med 42 prosent til 2024 med bare 8600 som hadde lærerutdanningen som sitt førstevalg. 

Søkertall for grunnskolelærerutdanningene (1. til 7. trinn og 5. til 10. trinn) viser at antall menn som har grunnskolelærerutdanning som førstevalg, har sunket fra 1746 i 2019 til 753 i 2024.

– Søkertallene har gått ned i prosjektperioden, og kjønnsfordelingen har heller ikke blitt endret, forteller Myhre.

Sammensatte grunner

Noe av det de har brukt mest penger på, er et nasjonalt tiltak med rollemodeller. Mannlige barnehagelærere og lærerstudenter, samt studenter med innvandrerbakgrunn, har fått trening i å møte ungdom for å endre stereotypiske oppfatninger og påvirke dem til å velge en lærerutdanning. 

Med seg på laget har de rundt 20-25 rollemodeller fra Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Troms, Høgskolen i Innlandet og Nord Universitet, som besøker videregående og folkehøgskoler rundt om i landet. 

De har også hatt reklamekampanjer, med fokus på menn, på sosiale medier og VG.no.

– Men det er vanskelig å måle effekten av dette. For det går ikke an å isolere det fra resten av samfunnsutviklingen, sier Myhre. 

Det mangler ikke bare kvalifisert personell i læreryrket. Også innen helse- og IT-sektorene pekes det på lignende utfordringer med å rekruttere. Dessuten har det aldri før vært flere studietilbud, samtidig som elevmassen synker. 

Hun forteller at prosjektet, som har fått føringene sine fra Kunnskapsdepartementet, har hatt utfordrende rammer. I tillegg peker hun på en rekke andre faktorer i samfunnet som har bidratt negativt til rekruttering.

– Man kan ikke si at det er fordi prosjektet har vært for smalt eller fått for lite oppmerksomhet, men det er så mange andre faktorer som spiller inn, blant annet lønn, medienes dekning av læreryrket og lærerutdanningenes attraktivitet.

I 2023 gikk prosjektet inn i en ny fase med 10 millioner kroner i tildeling i revidert statsbudsjett. Nå er  målet å rekruttere bredere og samarbeide mer.

– Dette får vi ikke til alene. Vi er avhengig av et bredt samarbeid for å lykkes, konstaterer Ingvild Brekke Myhre. 

Derfor er hun glad for at regjeringen, i samarbeid med lærerutdanningene og en rekke organisasjoner, våren 2024 la frem  en strategi for å rekruttere flere lærere og barnehagelærere frem mot 2030.

13 parter, blant annet Utdanningsforbundet, har signert strategien.

I strategien heter det blant annet at: 

• Praksisen i utdanningene skal bli bedre.
• Nyutdannede lærere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
• De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, skal få mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
• Lærere skal få mer tid til å være lærere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket.
• Skolen skal være en trygg arbeidsplass og lærere skal være trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner.
• Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at færre velger læreryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.

I tillegg har arbeidsgiversiden forpliktet seg til at de skal «forhandle lønn- og arbeidsvilkår for ansatte i kommune­sektoren, herunder lærere, som blant annet skal bidra til god rekruttering».

Nylig har også Kunnskapsdepartementet vedtatt at det skal settes av egne plasser til gutta på lærerutdanningen. 

Må få bedre lønn

UDF-leder Geir Røssvoll, mener ny lærerstrategi bør bety bedre lønn.

– Vi mener at lønnsutviklingen må opp, både i skole og barnehage. Lønn og attraktivitet hører sammen når man skal velge yrke, og arbeidsgiver har undertegnet dette dokumentet hvor det står at de skal bidra til at lønnsutviklingen skal bidra til god rekruttering, sa han til Utdanningsnytt tidligere i år.

UDF-lederen forventer at partene gjør det de har forpliktet seg til i regjerings strategidokument. 

– Mange lærere gir tilbakemeldinger om at de må ha mer tid til å gjøre jobben sin, da må de få det. Likeså må vi gjøre noe med bemanningen i barnehagene.

Røsvoll skulle imidlertid ønsket seg flere konkrete tiltak i strategien.

– Det er en fin begynnelse. Jeg har klare forventninger til at det som står der blir fulgt opp, vi kommer til å følge dette tett. Blant annet forventer jeg at skoleeiere sikrer lærere en trygg arbeidshverdag, uten vold og trusler, sier han.