Finsk lærerutdanning og skole skal fornyes

I midten av februar 2024 var Utdannings- og forskningskomiteen på reise i Finland der de blant annet besøkte lærerutdanninger, skoler, skolepolitikere og den finske lærerorganisasjonen OAJ.

Finlands forrige regjering tok nedgangen i søkertall til lærerutdanningene på alvor. Den 12. mai i 2022 lanserte de «Utviklingsprogrammet for lærerutdanningen 2022–2026». Programmets mål er å møte nye behov i lærerutdanningene på 2020–tallet. Utviklingsprogrammet bygger videre på det forrige fra 2016, og det videreføres nå av Finlands nye konservative regjering.

Det er ikke nytt at utdanningspolitikere valfarter til Finland for å la seg inspirere av finsk skolesuksess. Men etter at Finlands søkertall til lærerutdanningene falt og PISA–resultatene har vist nedgang, så er det kanskje ikke like opplagt at Helsinki er byen norske utdanningspolitikere reiser til.

Men Utdannings– og forskningskomiteen bestemte seg likevel for å sjekke ut hva som skjer i vårt nordiske naboland. For selv om søkertallene til lærerutdanningene har falt, så har de ingen tomme plasser. Dessuten ligger finske PISA–resultater fortsatt høyere enn i resten av Norden.

– Vi var nysgjerrige på hvordan Finland klarte å snu trenden etter seks år med fallende søkertall til lærerutdanningene. Men noe klart svar fikk vi ikke. Årsaken er nok at finske utdanningspolitikere selv ikke vet hva som har fått søkertallene til å stige igjen, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp) første nestleder i Utdannings– og forskningskomiteen.

– Det vi merket oss, var at debatten rundt hva som får unge til å velge læreryrket, ser ut til å være like levende i Finland som den er i Norge, sier hun.

Har lagt vekt på partssamarbeid

– Hva tror du er årsaken til at Finland ikke har tomme plasser på lærerutdanningene?

– Finland hadde høye søkertall i utgangspunktet. Bare mellom 10 og 15 prosent kom inn. Dessuten fikk vi vite at lærerutdanning fortsatt har høy status i Finland og at lærerne nyter stor tillit. Det styrket min tro på at vi er på rett vei med tillitsreformen i Norge, sier Strand.

– Finnene har holdt seg unna politikerstyrte reformer og politisk detaljstyring av sektoren. Kan det være en lærdom å ta for norske politikere?

– Politikerne styrer utdanningssektoren også i Finland. Men de har gjort det i tett samarbeid med lærerprofesjonen. I Finland har de nok styrt mer tillitsbasert og derfor har skolene utviklet seg til å bli mer forskjellige. Finske skoler har lokale læreplaner, i tillegg til nasjonale, og vi fikk inntrykk av at det foregår mye forskningsbasert utviklingsarbeid på skolene der lærerne er i førersetet, forklarer Strand.

Hun forteller om den ene grunnskolen de besøkte i Helsinki. Der ble klassene undervist i par. Det vil si at 1. og 2. trinn gikk sammen, 3. og 4. trinn og 5. og 6. trinn. 

– Skolen hadde åpne landskap som var møblert helt annerledes enn tradisjonelle klasserom. Det ga stor variasjon i måten lærere og elever kan jobbe sammen på, forklarer Strand.

Rekruttering- og PISA-problemer

Hun forteller at det ellers er flere likhetstrekk mellom den finske og norske skoledebatten og trekker frem tema som mobiltelefoner i skoletiden og bruk av kunstig intelligens. Finske lærere er dessuten bekymret for økonomien. Som ferskt Nato-land planlegger Finland å bruke 70 milliarder kroner på forsvaret i 2024. Mange frykter det kan gå utover andre sektorer. 

I januar arrangerte også fagforeningene i landet politisk streik i protest mot det de oppfatter som angrep på arbeidstakernes rettigheter. Blant dem var finske barnehagelærere. De protesterte blant annet mot at det ikke lenger skal stilles krav om pedagogisk utdanning for barnehagelærere.

Andre bekymringer er manglende rekruttering til barnehagelærerutdanningen; det finnene kaller småbarnspedagogikk. I tillegg er det mangel på grunnskolelærere i distriktene.

Og da de siste PISA-resultatene kom, skapte det også debatt. Siden de første PISA-undersøkelsene i 2001 har utdanningspolitikere og skolebyråkrater interessert seg for hvorfor finske elever har så gode faglige resultater og hvorfor læreryrket er så attraktivt i Finland. 

Men da de siste tallene ble presentert i desember i fjor, viste de at finske elevers  resultater i naturfag, lesing og matematikk har falt, ikke bare siden forrige måling, men gjennom flere år. I matematikk har resultatene falt jevnt og trutt helt siden første måling i 2001.

– Tok dere opp Finlands fallende PISA–resultater på studieturen?

– Ja, vi snakket både med lærernes fagforening OAJ og Finlands utdanningsminister om det. Men da vi spurte om årsaken, kom det ingen fasit. Det ble pekt på at årsakene ikke er analysert. Men selv om det ikke foreligger konkrete forskningsresultater, var de vi snakket med sikre på at årsakene er sammensatte og komplekse. Det ble også vist til at resultatene falt i hele Europa. Politikere og representantene for Finlands fagforening OAJ diskuterer nå hva som bør gjøres, sier Strand.

Et av forslagene som er kommet opp er å slanke læreplanene som kom i 2014. Mange finske lærere mener de er for omfattende. Og i mars 2024 skrev avisen YLE at finske lærere ønsker seg færre elever i klassene for å kunne følge opp hver enkelt elev på en bedre måte.

– Vi hørte flere vise til Estlands suksess i PISA nå, som har utvikla sitt system basert på Finlands utdanningssystem. Det vitner både om at Finland har gjort mye rett, men at utfordringene også ligger i spørsmål utenfor selve utdanningssystemet, sier Strand.

Gode tall for finsk-svensk lærerutdanning

Da Finland opplevde lavere søkertall til lærerutdanningene i perioden 2015 til 2019, klarte myndighetene, blant annet i samarbeid med Finlands største fagforening for lærere og barnehagelærere OAJ å snu trenden.

Avisen Helsingin Sanomat viste i 2019 til at selv om søkertallene til finsk lærerutdanning ble halvert i løpet av seks år, så har søkertallet til finsk-svensk lærerutdanning holdt seg stabilt siden 2010.

Pedagogikkprofessor Fritjof Sahlström ved Åbo Akademi uttalte til Hufvudstadsbladet: «Interessen for finsk lærerutdanning har sunket dramatisk. Årsaken til at den svenske lærerutdanningen fortsatt har høye søkertall, er at den åpner arbeidsmarkedet utenfor Finlands grenser.»

Utviklingsprogrammet for lærerutdanningene for 2022 til 2026 angir mål for lærernes grunnopplæring, for opplæringen av nyutdannede og for kontinuerlig etter– og videreutdanning. Lærerne skal få en bred basiskompetanse, innovativ kompetanse og evne til å utvikle egen kompetanse og egen utdanningsinstitusjon.

Målene i programmet skal fremmes gjennom prognoser, kontinuerlig forskningsbasert utvikling, sterke nettverk og kompetent ledelse. Lærerutdanningsforum og eksterne forskningsmiljøer deltar i evaluerings– og oppfølgingsarbeidet.

– Det var interessant å høre om hvordan lærerorganisasjonen opplevde å ha direkte innflytelse på politikkutforming, samt at de ulike politiske partiene samla pekte på behovet for kunnskapsbasert politikk for skolen, slår Strand fast.

­­– Finlands suksess ligger i skolen

Finlands forrige regjering skrev: «Målet er at Finland også i fremtiden skal ha verdens beste utdanningssystem som støtter elevenes læring på ulike stadier av livet.»

Petri Honkonen som var Finlands forskings- og kulturminister fra 2022 til 2023 har bakgrunn som lærer. Han representerer nå partiet Centern i Riksdagen. Til Hufvudstadsbladet uttaler han i januar 2022:

– Grunnlaget for Finlands suksess ligger i skolen. Derfor er det spesielt viktig at vi gjør en innsats for å utvikle lærerutdanningen. Vi skal sørge for at både grunnutdanningen og den kontinuerlige kunnskapsoppdateringen svarer på dagens utfordringer.