– Vi ser for oss at noen elever må ut av det ordinære skoletilbudet i deler av skoletiden. Det går ikke lenger at noen få skal skape angst, redsel og ødelegge læringsmiljøet for andre, uttalte Frp-leder Sylvi Listhaug til VG i desember i fjor.
Sammen med partikolleger i Frp fremmet hun fem forslag for å bekjempe vold og trusler i skolen.
De ønsket blant annet å senke terskelen for å flytte elever som har utøvd grov og langvarig mobbing til en annen skole, og de ville ha egne skoletilbud for elever «med svært problematisk adferd.»
Bakgrunnen var rapporteringen om økende vold og trusler i skolen. Tall Utdanningsnytt har samlet inn viser at det i fjor kom inn over 26 000 meldinger om vold og trusler i Norges 20 største kommuner i fjor. Det er en økning på 30 prosent fra året før.
Frps Himanshu Gulati, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen understreket at det ikke dreide seg om å straffe elevene som utøver vold, men å gi dem en bedre tilpasset skolegang.
– Disse tilbudene vil vi etablere fordi de vil være bra for de mest utagerende elevene, og vi vil samtidig ta bedre hensyn til de andre elevene og læreren. De fortjener et rolig klassemiljø som de kan lære i. Men også for elevene med utagerende atferd, som trenger en særskilt oppfølging og bedre tilrettelagt undervisning, sa Gulati.
I tillegg ville Frp-erne rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har kjent voldshistorikk eller «som på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.»
Men ingen av de andre partiene i Forsknings- og utdanningskomiteen støtter forslagene.
Nå har Utdannings- og forskningskomiteen behandlet saken. Der kommer det frem at også de andre partiene er bekymret for utviklingen, men de har ikke sansen for Frps foreslåtte tiltak.
De påpeker at det allerede finnes lovhjemmel for at skolen kan pålegge elever skolebytte i alvorlige mobbesaker hvis elevens oppførsel «går alvorleg ut over tryggleiken eller læringa til ein eller fleire medelevar».
Flertallet i komiteen peker også på at det er et lederansvar å sikre at både elever og lærere et trygt og gode læringsmiljø. Når det gjelder lærernes arbeidsmiljø, peker de på Arbeidstilsynets rolle, som veileder skoler og skoleeiere og fører tilsyn.
Arbeiderpartiets og Senterpartiets medlemmer i komiteen viser også til forslaget som er lagt frem om ytterligere endringer i opplæringsloven. Regjeringen ønsker å utvide lærernes rett til å gripe inn fysisk. De vil at det også skal gjelde situasjoner der elever sjikanerer andre elever eller ansatte verbalt, eller når elever ødelegger undervisningen for hele klassen.
Les også: Foreldreutvalg om lovforslag: – Burde ikke vært nødvendig
Også Utdanningsforbundet har vært skeptiske til Frps forslag. I sin høringsuttalelse skriver de at også de ønsker å skape en trygg skolehverdag for elever og lærere. Men:
– Vi tror ikke løsningen ligger i utestengelse, flytting og strenge reaksjoner, men heller i forebyggende tiltak, tilstrekkelig med ressurser, nødvendig kompetanse og gode rutiner for håndtering av situasjoner og oppfølging av elever som utøver vold og trusler, heter det i høringsuttalelsen.
– Utdanningsforbundet vil særlig understreke betydningen av at alle elever møter lærerutdannede lærere, som har tilstrekkelig tid til å følge opp den enkelte elev. Gruppestørrelse og forholdet mellom antall elever og lærere er også et viktig moment. Jo flere elever en lærer har ansvar for, jo vanskeligere er det å følge opp hver enkelt - og ikke minst forebygge og håndtere krevende situasjoner.
