Hvilke regler gjelder fra høsten om bruk av fysisk inngripen i klasserommet?
Juss: 1. august trer den nye opplæringsloven i kraft. Hvordan er reglene for når lærerne kan gripe inn fysisk?
Fra 1. august 2024 trer den nye opplæringsloven i kraft. Den
inneholder helt nye regler om skadeforebygging og vil åpne for at ansatte i
skolen skal kunne gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på
personer og eiendom.
Etterlatt inntrykk i media har vært at de nye reglene skal løse voldsproblematikken i skolen og at lærerne nå skal begynne å gripe inn fysisk. Men noe av bakgrunnen for lovendringen er at det allerede i dag brukes fysisk makt mot elever i skolen, men at det har hersket en usikkerhet blant både lærere og elever om når og hvordan man kan gripe inn fysisk.
Regjeringen har pekt på at bruk av fysisk makt overfor elever er et så inngripende tiltak at det bør forankres i loven med tydelige rammer for når dette kan skje. Formålet med de nye reglene er ikke å øke bruken av fysisk inngripen mot elevene i skolen, men å gjøre det tydeligere for både elever og lærere hvilke regler som gjelder for fysisk inngripen.
Det må understrekes at målet er å unngå at fysisk makt brukes mot elevene. Derfor lovfestes det at kommunen og fylkeskommunen må sørge for at skolen jobber forebyggende. Loven krever at skolene fortløpende og systematisk jobber for å unngå at det oppstår situasjoner som innebærer fysisk inngripen mot elever.
Når kan læreren gripe inn fysisk?
I den nye loven får lærere og andre ansatte i skolen en hjemmel til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom. Dette kan bare skje på visse vilkår:
- Formålet med inngrepet må være å avverge at en elev krenker en person fysisk eller utsetter seg selv for fysisk fare, skader eiendom eller viser en adferd som er sterkt fornedrende for eleven selv. Den nye opplæringsloven åpner ikke opp for fysisk inngripen i andre situasjoner.
- Fysisk inngripen kan bare skje hvis andre tiltak ikke er tilstrekkelig utfra en skjønnsmessig vurdering som den ansatte må gjøre. I den grad det er mulig, skal andre mindre inngripende tiltak være forsøkt eller uansett vurdert. Det er presisert at den ansatte vil ha et slingringsmonn i sine vurderinger.
- Det fysiske inngrepet kan ikke gå lenger enn det som er nødvendig. Kravet om at inngrepet ikke kan gå lenger enn «nødvendig» innebærer at inngrepet må være egnet til å avverge den aktuelle situasjonen, og at inngrepene må være så få, kortvarige og skånsomme som mulig.
- I tillegg må det foretas en forholdsmessighetsvurdering av det aktuelle inngrepet. Inngrepet må stå i et rimelig forhold til de interessene som skal varetas. Jo tyngre interesser man søker å ivareta er, jo lengre kan det fysiske inngrepet gå. Vern av liv og helse veier tyngre enn vern av eiendom.
Handlinger som er allment akseptert i samhandling mellom voksne og barn som de har omsorg for, regnes ikke som fysiske inngrep. Det å påvirke en elev gjennom minimal bruk av fysisk kontakt, for eksempel å lede eleven forsiktig ut av rommet, er ikke et fysisk inngrep ifølge den nye loven.
Meldeplikt og dokumentasjon
Ifølge den nye loven, må en ansatt som har grepet inn fysisk melde fra om dette til rektor. Rektor skal så melde fra om inngrepet til elevens foreldre og til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er gjort fysiske inngrep mot samme eleven «flere ganger» eller dersom inngrepet er «særlig alvorlig». Den nye loven stiller også krav til hva som skal noteres ned når det har vært en situasjon der en ansatt har grepet inn fysisk mot en elev.
Dokumentasjonen skal inneholde en kort omtale av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført, og hvordan eleven ser på saken.
Det er forståelig at flere har ytret bekymringer knyttet til den nye lovendringen. Regjeringen sitt formål med forslaget er å avverge skade, bedre rettsikkerheten for både elever og ansatte, bidra til åpenhet og dermed øke bevisstheten om bruk av fysisk inngripen. Vi i Utdanningsforbundet og våre tillitsvalgte kommer til å følge tett med på situasjonen om hvordan lovendringen vil virke i praksis.