Tidligere kunnskapsminister, nå Venstre-leder, Guri Melby (V) .

Frykter at flere lærerstudenter vil droppe ut

At så mange lærerstudenter har fått fritak fra karakterkravene kan føre til at flere dropper ut, frykter Venstre-leder Guri Melby. 

Publisert Sist oppdatert

Venstre er bekymret over at utdanningsinstitusjonene har fjernet karakterkravet til lærerstudiene. 

– Vi er bekymret for at regjeringen ikke har en tilstrekkelig plan for å følge opp studentene som nå ble tatt opp uten karakterkrav, sier leder i Venstre, Guri Melby. 

For å komme inn på lærerstudiene stilles det karakterkrav (se faktaboks). Men i vinter åpnet regjeringen for dispensasjon fra kravene for at studiestedene skulle kunne fylle opp flere studieplasser. 

Opptakskrav lærerutdanningen

  • For å komme inn på lærerutdanningen må man ha enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
  • I vinter åpnet regjeringen for  dispensasjon fra kravene.
  • Etter at hovedopptaket var ferdig i sommer, kunne institusjonene gjennom lokale opptak ta opp søkere som ikke oppfyller dagens krav til karakter i norsk og matematikk.

Denne høsten er 716 studenter tatt opp uten at de oppfylte opptakskravene. 

Melby frykter at studiet kan bli tøft for mange av disse studentene, og at mange i verste fall kommer til å slutte underveis.

– Vi vet at etter Solberg-regjeringens innføring av karakterkrav på lærerutdanningene så vi flere som gjennomførte studiet. Frykten nå er at vi ser mange gladsaker om flere lærerstudenter, men at det bare er et spørsmål om tid før de dropper ut – med mindre de følges opp tett og tidlig. sier Melby. 

En analyse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2020 viste at flere lærerstudenter gjennomførte de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

– Dette kan fort bli en hvilepute for regjeringen, mener Melby.

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll har også ytret bekymring for disse studentene. 

– For at dette skal føre til flere lærere i klasserommene er det avgjørende at alle følges godt opp gjennom studiet, slik at de fullfører og blir gode lærere, sier Røsvoll til Utdanningsnytt. 

Vil vite mer

Neste år vil alle lærerutdanningene, bortsett fra NTNU, søke om dispensasjon fra kravet.  

Men Melby etterlyser andre planer for hvordan man skal få tak i flere lærerstudenter framover. 

– Vi må få på plass tiltak for å snu lærerkrisen som har vokst kraftig de siste årene. Vi må la læreren få tid til å være lærer, få flere yrkesgrupper inn i skolen og øke kontaktlærerressursen, sier Venstre-lederen. 

Hun mener lærerne i dag har fått flere oppgaver de skal dekke, uten å få mer tid. 

– Vi må snakke opp læreryrket, og vise hvorfor lærerne er en av de viktigste yrkesgruppene i samfunnet, og noe vi må satse på framover, sier Melby.

– Jeg har også et ønske om at Oddmund Hoel som forskningsminister sørger for måling av de ulike tiltakene. Vi må vite mer om effekten av tiltak som innføres, slik at vi har mer kunnskap om hva som virker for å få flere til å både begynne på og fullføre lærerstudiene. Det haster virkelig med å få på plass kraftfulle tiltak for å få flere til å ville bli lærere.

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS