Vi trenger et felles begrep for det å lese sammen med barn, på barnas premisser

Barnehagelærer Kari Brodal publiserte debattinnlegget Språkstimulering på ville veier i Utdanningsnytt 6. juni. I innlegget beskriver hun hva hun forbinder med høytlesing: en opplevelse på barnets premisser, og hun viser hvordan dette henger sammen med egne leseopplevelser som barn. Vi er enige med Brodal. Å lese sammen med barn skal være en opplevelse på barnets premisser, og egne gode leseopplevelser kan være et sterkt insentiv for å lese sammen med barn.

Kjært barn har mange navn, og dette gjelder også for hvordan vi omtaler lesing sammen med barn i barnehagen. Her finnes det et stort spenn i begrepsbruken: høytlesing, samtalebasert lesing, dialogisk lesing, shared reading, for å nevne noen. Brodal sitt innlegg illustrerer at ikke bare blir ulike begrep brukt, men i tillegg endrer begrepene meningsinnhold, avhengig av hvem som bruker dem. Dette er forvirrende, både for oss og for de barnehageansatte.

Brodal skriver først og fremst om boka Lekbasert læring. Ressursbok for barnehage, skole og SFO [1]. Hun bruker kapittelet om språk som et eksempel på det hun ikke liker med boka, og det gjelder særlig barnesynet som formidles, som kommer til uttrykk i en oppskriftsmessig og standardisert måte å lese med barna på. Dette står i kontrast til Brodals forståelse av det å lese sammen med barn i barnehagen. Vi i fagmiljøet ved Nasjonalt lesesenter reagerer på bruken av begrepet «samtalebasert lesing» i boka.

Vår forståelse av «samtalebasert lesing»

Å bli lest høyt for og lytte, oppleve og dra av gårde i sin egen fantasiverden er verdifullt, men ordet høytlesing beskriver ikke alltid det som skjer i lesestunder sammen med barn. Barna vil ofte dele sine oppdagelser i og refleksjoner rundt boka, og lesingen får dermed en dialogisk karakter.

For å fange det dialogiske og interaktive i det å dele en bok, ble fagbegrepet dialogisk lesing tatt i bruk, inspirert av forsking som la vekt på barnas aktive deltakelse under lesing. Denne åpne forståelsen av begrepet stoppet imidlertid, da den danske boka Dialogisk læsning i teori og praksis [2] ble gitt ut i Norge. I boka ble dialogisk lesing presentert som oppskrifter som kunne tres ned over hver bok og hvert barn. 

Da begrepet endret meningsinnhold, ble det også problematisk å bruke for å beskrive lesepraksisene i norske barnehager, til tross for opphavspersonenes gode intensjoner. Dette er et eksempel på hvordan begreper over natten kan endre innhold fordi de koples sammen med en bestemt kontekst. Denne reduksjonen virker nødvendigvis inn både på forståelsen av begrepet og anvendelsen av det i en tradisjonsrik praksis. For oss kunne ikke begrepet dialogisk lesing lenger brukes, og en begrepsendring var nødvendig.

Shared reading brukes på engelsk, men «delt lesing» fungerer ikke som norsk fagbegrep. For å beskrive lesing sammen med barn, hvor vekten er på leseopplevelsen, samspillet og barnas perspektiv, snarere enn på oppskriftsmessig gjennomføring, tok vi i bruk begrepet samtalebasert lesing [3]. Dette begrepet har kommunisert godt en stund. Men, i Brodals kritikk av Lekbasert læring kan det se ut som om samtalebasert lesing møter samme kritikk som dialogisk lesing gjorde i 2013.

Boka Lekbasert læring ble gitt ut for første gang i 2018. Da het boka Lekbasert læring – et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet [4]. I kapittelet om språk i den nye versjonen av boka Lekbasert læring, er dialogisk lesing erstattet med samtalebasert lesing, uten at innholdet er vesentlig endret. Noe som gjenspeiles i forståelsen som Brodal legger til grunn. Illustrerer dette at vi nok en gang må ut på jakt etter et nytt begrep som kan representere lesing sammen med barn slik vi mener lesingen skal være – på barnas premisser?

Ingen eier ordene, men

Uansett hva vi kaller lesingen for, så viser Brodals kritikk at kloke barnehageansatte setter barnet først. Felles begreper er imidlertid nødvendige for å kunne snakke innenfor samme rammer, og på denne måten utvikle og/eller ivareta gode lesepraksiser i barnehagen. Ikke minst er felles begreper viktige nå i en tid hvor lesing sammen med de yngste, og i samfunnet ellers, er under sterkt press. Vårt mål er at «Alle barn og unge skal få gode opplevelser gjennom et mangfoldig litteraturtilbud og god litteraturformidling», som det står formulert i den nye nasjonale leselyststrategien [5]. For å kunne nå dette målet, trenger vi et felles språk.

Referanser

[1] Størksen, I., ten Braak, D., Breive, S, Lenes, R. Lunde, S., Carlsen, M. Erfjord, I. Hundeland, P. S., Rege, M. og Sømme, M. (2024). Lekbasert læring - ressursbok for barnehage, skole og SFO. Cappelen Damm Akademiske.

[2] Broström, S., de López, K. J., & Løntoft, J. (2012). Dialogisk læsning i teori og praksis. Dafolo.

[3] Bildebok-appers relevans og egnethet i samtalebasert lesing

[4] Størksen, I., ten Braak, D., Breive, S, Lenes, R. Lunde, S., Carlsen, M. Erfjord, I. Hundeland, P. S., Rege, M. og Sømme, M. (2018). Lekbasert læring – et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet. GAN Aschehoug.

[5] Kultur og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (2024). Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024-2030. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/sammen-om-lesing.-leselyststrategien-2024-2030/id3040859/