– Det går inn det ene øret og ut det andre

– Jeg var med på en buss tidligere, men så hoppet jeg av, sier Mira Ras-Vidal, tredjeårselev ved studiespesialisering på Oslo Handelsgymnasium. 

Skolen blir omtalt som en "buss-skole", hvor kostnadene ved å være russ kan bli skyhøye og det sosiale spillet er omfattende.  Presset for å bli med i en russegruppe og pleie dette forholdet er faktisk størst første året på videregående. To uker etter skolestart signerte Ras-Vidal busskontrakten. 

– Det ble veldig dyrt og miljøet var ikke slik jeg forventet. Nå er jeg usikker på om jeg skal være med på feiringen i det hele tatt, sier hun.

Prislapp: 70.000 kroner

Prisen ble forespeilet å havne på 70.000 kroner. Når man legger til russeklær, fester og annen moro, nærmer man seg fort 100.000 kroner, i alle fall før bussen selges videre til neste kull. 

Av 28 elever i klassen, antar de rundt åtte ikke er på buss. De er tre av dem. Innsatsen for mer inkludering må starte i åttende eller niende klasse på ungdomsskolen, mener de. 

– De må starte tidlig hvis det skal ha noen effekt. Nå er det for sent. Elevene vet jo at de voksne ikke synes noe om dette uansett. De tok et valg for lenge siden og er i en slags boble, sier Mira Ras-Vidal.

Klassekamerat Nora Hagen mener det vil gi større effekt om ungdom som nettopp har vært en del av russemiljøet kommer til ungdomsskolen for å snakke om egne erfaringer.

– Hvis en som nettopp har opplevd dette kommer og sier «det er ikke så farlig å ta med den ekstra personen, selv om han ikke er dritkul», så er dette noen ungdom ser litt opp til og faktisk gidder å høre på. For man har hørt veldig mye før fra både foreldre og lærere. De blir fort bezzerwizzere, og det går inn det ene øret og ut det andre, sier hun.

Moraltaler kan gjøre vondt verre

De tre er uenige i om hvorvidt russebusser bør forbys, slik som i Trondheim, eller begrenses, slik regjeringen har foreslått. Filipa Rognan forsvarer russebusskulturen: 

– For meg er rulling et av høydepunktene i russetiden som er viktig å ta vare på. Det er veldig gøy, og dessuten en tradisjon. Hvis det skal bli en endring på det, så må det skje gradvis, sier hun. 

At lærere som messer et budskap om rus, alkohol og inkludering kan oppfattes som "kleint", bekreftes av en undersøkelse Ipsos nylig gjennomførte for organisasjonen Blå Kors. Da elever på sisteåret på videregående skole over hele landet ble intervjuet anonymt, svarte flere at læreres gode intensjoner kan få motsatt effekt. Moraltaler kan gjøre vondt verre, og føre til en større følelse av utenforskap, står det i rapporten. 

En anonym, kvinnelig elev, som blir oppgitt å ikke være på noen buss, svarer dette: 

– Jeg føler at det ikke er deres (læreres) ansvar og at det blir kleint. Vi fikk et prosjekt en gang i timen om å skrive om inkludering i russetiden og det ble bare tullet bort og mange ble såret fordi de faktisk følte seg ekskludert. Derfor er ikke skolen arena for å fikse inkludering, svarte en elev.

– Lærere bør snakke om russetiden

Et annet svar, også fra en kvinnelig elev som ikke er på buss, er som følger: 

– Lærerne sier ofte «Hvem er det som er på buss» og snakker om at det er gøy, men at de ikke må drikke for mye. Så de som ikke er på buss får på en måte ikke vært med i samtalen som er i klasserommet.

Rapporten er ikke offentliggjort, men Utdanningsnytt har fått tilgang til den og har fått godkjennelse på å publisere de anonyme sitatene. På tross av at det finnes noen feller, mener rådgiver Janne Dale Hauger i Blå Kors, at det nytter å ta opp temaet. 

– Vårt hovedbudskap er at skolen kan bidra til en mer inkluderende russetid. Det er viktig at lærere snakker om dette i alle anledninger som dukker opp i timene sine. Å reflektere sammen og utforske tanker og scenarioer har stor kraft, sier hun. 

Hauger anbefaler lærere til å bruke alle anledninger hvor det er naturlig, til å ta opp temaer som angår russetiden, som inkludering, alkohol og rus. Og ungdomsskolelærere er ikke fritatt:

– Det blir mindre kleint å diskutere dette når man har startet i ung alder, i såkalt fredstid. På denne måten hjelper lærere på ungdomsskolen lærere på videregående, sier hun.

Ønsker mer rusundervisning

I rapporten omtales russebusser som en form for «naturlig ekskludering», skapt av det faktum at bussene har plass til et visst antall personer. Skal noen bli med i gruppen, må to tredjedeler av medlemmene som er allerede med, godkjenne det i et spørreskjema.

Blå Kors sin ferske rapport om russetida bekrefter at feiringen av endt 13-årig skolegang, har stor påvirkning på mange av de formative årene til mange ungdom.

I en tidligere undersøkelse Ipsos gjorde for Blåkors i fjor høst, svarer 16 prosent mellom 16 og 19 år at de har opplevd å bli stående utenfor i russefeiringen. Samtidig sier 25 prosent at de ikke vet hvordan de kan inkludere klassekamerater som blir stående utenfor. Og over halvparten av de spurte svarer at de ønsker mer rusundervisning i skolen.

Hva bør man huske på russefest?

Denne uken lanserte Blå Kors såkalte snakkekort om russetiden, et verktøy lærere kan bruke for å få i gang samtaler og diskusjon.

– Det gjør vi fordi ungdommer, foreldre og lærere etterlyser det. Det er utrolig vondt å frykte at man havner utenfor, og mange går på akkord med egne verdier for å passe inn, både når det gjelder rus, pengebruk og utestenging, sier Hauger.

Eksempler på spørsmål i snakkekortene er:

«Hvis du kunne endret en ting med russetiden for å forbedre opplevelsen, hva ville det vært?»

«Bestevennen til Alvar er på russebuss. Alvar har ikke råd til å være med. Hva kan vennen hans gjøre for å inkludere?»

«Fullfør setningen: Når man er på russefest bør man huske på …»

«Challenge: Hvis man kunne få en knute for inkludering, hva skulle man gjort da?»

– Nettopp det at kortene ikke handler om eleven, men sikter litt på siden ved å handle om en case, motiverer til gode samtaler. Det er viktig at lærerne legger til rette for samtaler hvor elevene kan snakke åpent, ærlig og at man ikke legger til rette for at de skal si det riktige svaret, sier Hauger og foreslår at elevene får utdelt kortene i mindre grupper.