Det må gjøres mer mot vold og trusler i skolen

Mange som jobber i skolen, beskriver det som en givende, men også utfordrende arbeidsplass. Ingen dager er like. Elevene kommer med ulike talenter, bagasje og faglige og sosiale forutsetninger. Skolen skal bidra til at elevene kan mestre livet og arbeidslivet, og spiller en viktig rolle i å utjevne forskjeller. Skolen skal være en trygg arena for læring. Lærere flest møter daglig elever som de har et godt og nært forhold til. De blir også viktige forbilder for mange av elevene sine.

Men vi vet også at mange lærere møter frustrerte, grenseløse og utagerende elever. Flere melder om slag, trusler og lugging som også fører til flere sykemeldinger. I en undersøkelse fra videregående skoler i Agder oppga lærere at de var redde for å si ting i klasserommet som kunne provosere enkelte elever og dermed utløse reaksjoner de ville kunne miste kontroll på.

Slike hendelser påvirker ikke bare dynamikken i klasserommet, men også lærerens egen opplevelse av trygghet. En rapport fra Arbeidstilsynet viser at skolene ikke lykkes med å beskytte sine ansatte godt nok mot vold. Fem av ti skoler gir heller ikke de ansatte god nok opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler på jobben. Flere rapporter understøtter disse funnene. Det bekymrer meg. 

Utrygge rammer

Vold og trusler i skolen skaper utrygge rammer for elevenes læring og mestring, og gjør at ansatte ikke føler seg trygge mens de er på jobb. Slik kan vi ikke ha det. For å få trygge elever trenger vi trygge voksne. Da kan ikke lærere oppleve at de står alene eller er rettsløse når de håndterer krevende situasjoner.

Regjeringen la nylig frem en lovendring som gir ansatte på skolen og på SFO anledning til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom. Dette er en viktig avklaring som kan styrke lærernes rettssikkerhet når de må håndtere krevende situasjoner, men det vil ikke alene løse utfordringen med at elever, lærere og andre ansatte opplever vold og trusler i skolen. 

Utdanningsforbundet har kritisert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å skyve alt ansvaret over på kommunene i håndteringen av vold og trusler i skolen. Jeg deler denne kritikken. Stadig flere kommuner etterlyser mer hjelp og støtte fra nasjonale myndigheter for hvordan de skal håndtere de mange og krevende situasjonene i klasserommene. Da må nasjonale myndigheter stille opp. 

I dag finnes det allerede flere gode prosjekter fra nasjonale myndigheter som kan bistå kommunene som over tid har slitt med dårlig skolemiljø, som for eksempel Læringsmiljøprosjektet og Oppfølgingsordningen. Men det er ikke nok. Det trengs en koordinert innsats om vi skal få gjort noe med utfordringen. 

Helhetlig handlingsplan

Derfor jobber Høyre for å få på plass en helhetlig handlingsplan som er utarbeidet i samarbeid med partene i utdanningssektoren. Målet er å gjøre skolen til en trygg arbeidsplass for lærere, elever og andre ansatte i skolen. 

Vi er enige med Utdanningsforbundet i at det er behov for flere forebyggende verktøy for å hindre at vold oppstår i skolen, og ha en klarere strategi for hva man gjør når voldssituasjoner først oppstår. Ansatte på skolen må føle seg trygge på hvilket handlingsrom de har når situasjoner spinner ut av kontroll. De må vite at de vil få hjelpen og støtten de trenger. Både når de står i krevende situasjoner selv, og når de ser at kollegaer blir utsatt for grenseoverskridende adferd. Forebygging og håndtering er et lederansvar. Det er viktig at skoleeier gir skoleleder nødvendig støtte, og lærerne må få styrket sin kompetanse i klasseromsledelse.

Slik det er i dag, har lærere et særskilt vern mot vold og trusler på jobb gjennom lovverket. Det er bra. Men det er hull i lovverket. Andre ansatte i skolen, for eksempel miljøterapeuter, helsesykepleiere, assistenter, skolepsykologer og kantinemedarbeidere - som treffer de samme elevene, har ikke det samme vernet. Det fører til at enkelte ansatte i skolen har et svakere vern mot trusler og vold enn lærere. Denne svakheten i regelverket har også norske domstoler ved flere anledninger slått fast. 

Alle skal føle seg trygge

Derfor ønsker Høyre å få på plass en lovendring som utvider rettighetsvernet for alle yrkesgrupper i skolen, uansett yrkestittel. Målet er å beskytte alle ansatte i skolen som kommer i en vanskelig situasjon på jobb, uten å innskrenke rettighetene til alle elever. Men dette er regjeringen mot. Det er svært overraskende at kunnskapsministeren ikke er villig til å vurdere våre forslag, slik at alle ansatte i skolen kunne fått økt trygghet på jobb. 

Det er viktig at vi lykkes med å beskytte de som jobber i skolen, uten å svartmale en hel generasjon barn og unge. Vi må ikke sette lærernes rett til et trygt arbeidsmiljø opp mot elevens rett til et godt skolemiljø, men sørge for at alle har det fint og trygt på skolen sammen.

Du skal føle deg trygg på skolen uansett om du er lærer, elev, assistent eller miljøarbeider.