Ill.foto: Mostphotos
Lærernes kjerneoppgave er å følge opp at elevene lærer det de trenger
Debatt: Vi er sterkt uenige i måten byrådet trekker fram tester og kartlegginger som et mål for å styrke Osloskolen.
Utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen
Midtgarden, sier i dag til Utdanningsnytt at hun lover en mer praktisk
Osloskole, men ikke færre tester.
Utdanningsforbundet Oslo er glade
for å høre førstnevnte, men vi er sterkt uenige i måten byrådet trekker fram tester
og kartlegginger som et mål for å styrke Osloskolen.
Osloskolen skal være en plass der
elevene lærer fag, men også å mestre livet. En forutsetning for læring i fag er
at elevene trives og er motiverte for å ta inn læringen. Flere tester og
kartlegginger bidrar etter vår mening ikke til å øke hverken trivsel eller
motivasjon. En mer praktisk skole handler ikke kun om å prioritere praktiske og
estetiske fag, men også om å gjøre de mer teoretiske fagene mer praktiske. Vi
deler byrådens bekymring for guttene, men vi er ikke enige i løsningene som
blir foreslått.
I et klasserom skal det være aksept
for at elevene tar til seg læring på ulike måter. Noen foretrekker å sitte
alene med en skjerm, andre vil jobbe i grupper, og noen får mest utbytte av å
ha undervisningen utendørs. I Osloskolen må det være rom for at alle elever
skal få mulighet til å lære på måten som passer best for dem, individuelt og i
klassen. For å realisere det trenger skolene gode rammer som sikrer at læreren
har tid til å følge opp den enkelte elev, samt penger til å faktisk kunne
prioritere det vi vet fungerer.
Osloskolen trenger mer utstyr, gode verktøy og
flere læringsarenaer der elevene kan få brukt sin kreativitet og
utforskertrang. Den største utgiften blir ikke snakket nok om: Vi når ikke
målene om en mer praktisk undervisning og vi vil ikke klare å styrke de
praktiske og estetiske fagene med 30 elever i klassen på én lærer. Vi må snakke
om deling av klasser, og det koster penger. Vi ønsker å ta denne diskusjonen,
spesielt i forbindelse med Oslobudsjettet.
Lærernes ansvar
Lærerne ute i skolene har et enormt
ansvar. De kartlegger dersom det er behov det og det er få som har et større
ønske om at elevene skal lykkes, enn det lærerne har. Vi tror ikke lærerne
trenger flere standardiserte prøver, men en frihet til å kunne utøve
profesjonelt skjønn og ta de beste faglige valgene i samråd med elevene. Men
kartlegginger kan ikke ha et dobbelt formål.
Byråden skal selvsagt ha oversikt
over resultater og hvordan elevene ligger an, men vi er sikre på at vi sammen
klarer å finne gode løsninger som sikrer at lærerne har et handlingsrom,
samtidig som at politikerne får en oversikt.
Det er læreren som har det faglige
ansvaret for elevene. Det er profesjonsfellesskapet på skolene som best vet
hvordan vi skal følge opp barna og ungdommene. Lærerens hovedoppgave er «å
følge med på at elevene faktisk lærer det de trenger for å klare seg i livet»,
og vi kan ikke annet enn å reagere kraftig på det som kan virke som en
indikasjon på manglende tillitt til at lærerne følger dette opp i det daglige.
Igjen, dette er vår kjerneoppgave.
Vi må prioritere skolen
Vi har ikke råd til å ikke
prioritere skolen til barna våre. Vi som lærere står i en virkelighet som er
givende, men også utfordrende. For oss lærere er det en selvfølge at vi skal
følge opp elevene og hjelpe hver enkelt elev med å oppnå sitt fulle potensiale
innenfor blant annet lesing og regning. Men dette skal foregå i en virkelighet
der mangelen på kvalifiserte lærere er reell og mange skoler har utfordringer
med elevenes læringsmiljø. Og på toppen av dette så er det detaljstyring av det
meste som foregår i klasserommet, og ikke minst kutt i budsjettene. Dette går
ikke opp.
Vi deler et mål om at Osloskolen
skal være en plass der elevene lærer fag, en skole som er mer praktisk slik at
den treffer flere, at vi har nok kvalifiserte lærere som har god kompetanse til
å skape en praktisk skolehverdag som sikrer gode resultater i lesing og
regning, men også en skole der hver enkelt elev opplever mestring og trives. Vi
håper vi kan jobbe sammen for å oppnå dette målet.