Kunnskapsministeren krisemaksimerer resultatene etter PISA-undersøkelsene

Da kunnskapsminister la frem tallene fra Programme for International Student Assessment (PISA)-undersøkelsen fra 2022, beskrev hun resultatene som «svært alvorlige tall» [1]. I samme artikkel ble norske skoleelevers prestasjoner omtalt som «svært dårlig». Men er det egentlig grunn til panikk? Det mener jeg ikke.

For det første synes jeg ikke resultatene fra PISA-undersøkelsen er så dårlige som mange vil ha det til. For det andre stiller jeg spørsmål ved hvor troverdige disse undersøkelsene faktisk er som målestokk for norske elevers kunnskapsnivå.

Rapportene etter PISA-undersøkelsen viser at norske elever presterte nært OECD-gjennomsnittet i matematikk og lesing, men under OECD-gjennomsnittet i naturfag. Dette kunne kunnskapsminister Nordtun ha beskrevet som «OK, men vi har litt å jobbe med når det kommer til naturfag». I stedet velger hun en langt mer dramatisk tone.

Ja, det er sant at Norge gjør det dårligere enn Sverige – i denne omgang. Men det er verdt å huske at situasjonen har vært annerledes tidligere. I 2012, presterte svenske elever langt under gjennomsnittet på lesing, og norske elever - litt over. Man ser i denne perioden en lignende trend i matematikk og naturfag, som svenske og norske elever også har blitt målt i. I 2012 lå svenskene under, mens nordmennene klarte seg bra. Mellom 2012 og 2018 gjorde svenskene en imponerende opphenting, og deres resultater nærmet seg Norges nivå. Men etter pandemien har vi sett en generell tilbakegang, både i Norge, Sverige og mange andre land som deltar i PISA-undersøkelsene. Dette er altså ikke et særnorsk fenomen.

Selv om resultatene fra 2022 viser at Sverige nå har passert oss, er det ingen grunn til å overdramatisere situasjonen. Svenskene har vist at fremgang er mulig, og jeg er overbevist om at norske elever kan gjøre det samme.

PISA-resultatene svinger fra år til år, og det er kanskje ikke sikkert at testene fanger opp elevenes reelle kompetanse i lesing, regning og naturfag. Kanskje måler de heller hvor mye innsats elevene legger i å svare på selve testen, slik professor emeritus Svein Sjøberg hevder. Dette vet vi rett og slett ikke.

Sjøberg forteller i sin artikkel at man egentlig ikke kan konkludere med noe sikkert, ut ifra PISA-undersøkelsene. [2] De måler ikke skolekunnskap slik den er definert i norske læreplaner, og resultatene gir derfor et begrenset bilde av elevenes faktiske nivå. Men likevel er det stadig panikk i norske medier og på kontoret til kunnskapsministeren i kjølvannet av fremleggelsen av PISA-undersøkelsene.

Kanskje bør vi stille oss spørsmålet: Hva er egentlig poenget med denne panikken? I stedet for å forsøke å finne løsninger på et problem vi ikke engang vet om eksisterer, kunne vi bruke mer tid på å diskutere hva som faktisk er viktig for norsk skole. Vi trenger gjennomtenkt politikk og konstruktiv debatt, ikke skremselspropaganda basert på misvisende statistikk.

En annen viktig problemstilling Sjøberg løfter, er om PISA brukes som et maktpolitisk instrument. Dette er en relevant diskusjon, spesielt når vi ser hvordan Nordtun velger å håndtere resultatene. Hun har blant annet innført et landsdekkende mobilforbud i skolene, med henvisning til de «svært alvorlige» resultatene fra PISA. Men er dette egentlig en stor nyhet? Norske skoler har i mange år hatt muligheten til å innføre mobilforbud lokalt der det har vært nødvendig. I praksis fremstår Nordtuns tiltak mer som «smør på flesk» enn som en reell reform.

I Dagsnytt 18, 18. juni, nevner Nordtun at det er viktig at vi ikke snakker ned lærernes kompetanse. Men det er nettopp det hun gjør når hun krisemaksimerer relativt stabil statistikk over resultat. Poenget er: Det er ikke krise. Det er rom for forbedring, det er det alltid. Men å svartmale situasjonen slik kunnskapsministeren gjør, tjener verken lærerne, elevene eller skolesystemet som helhet.

 NOTER

[1] https://www.aftenposten.no/norge/i/lwvAw9/regjeringen-vil-vrake-dagens-nasjonale-proever

[2] Svein Sjøberg, "PISA-syndromet – Hvordan norsk skolepolitikk blir styrt av OECD," Nytt norsk tidsskrift 31, no. 1 (2014), https://doi.org/10.18261/ISSN1504-3053-2014-01-04.