Dagens Norge, og store deler av verden, er i stadig endring
i retning av å bli mer aksepterende overfor kjønnsmangfold. Et økende antall
mennesker føler seg komfortable med å være åpen om sin kjønnsidentitet, og
flere identifiserer seg ikke lenger utelukkende som gutt eller jente, og noen
velger å bytte kjønn.
I samfunnet skal det legges til rette for inkludering og
mangfold, men det kan være utfordringer hvis garderobe- og toalettordninger på
skoler og andre offentlige steder ikke er tilrettelagt for alle.
Som kommende kroppsøvingslærere ønsker vi å belyse disse
utfordringene for å bidra til et mer inkluderende skolemiljø hvor ingen er
usikre på sin plass i garderoben og i fellesskapet.
Inkluderende garderober og toaletter
Samtlige skoler har atskilte garderober og toaletter for
jenter og gutter. I arbeidsplassloven §3-7 om toaletter står det at en
arbeidsplass skal ha passende antall toaletter og det skal være atskilte
toaletter for kvinner og menn.
Dette er vanlig praksis på de fleste skoler, både for de
ansatte og for elevene. I opplæringsloven står det at alle elever har rett til
et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.
Men fremmer egentlig adskilte toaletter og garderober inkludering og trivsel
for alle?
Elever som er transkjønnede, kan føle på en usikkerhet når
det kommer til hvilken garderobe og hvilket toalett de skal benytte seg av.
Ifølge Det Norske Akademis ordbok er ordet «transkjønnet»
betegnelsen på en psykologisk, sosial og personlighetsmessig tilstand, hvor en
person opplever at de tilhører det kjønnet som er motsatt av sitt biologiske
kjønn. Dette betyr at en person kan oppleve å være født i feil kropp.
En elev kan føle seg som en jente, men ha kroppsdeler som
tilsvarer det motsatte kjønn. Har hen da rett til å gå i jentegarderoben og
benytte seg av jentetoalettet? I masteroppgaven «Be weird, be gay, that's the
way» av Litlere, kommer det frem at transkjønnede elever opplever
garderobesituasjonen som utfordrende, og at det ofte er for få toaletter på
skolen som er kjønnsnøytrale, og føles trygge for dem.
Kan skolen skape et mer inkluderende miljø som ivaretar alle
elevers behov og identiteter?
Blir ulike garderobeløsninger uansett feil for noen?
På flere skoler er det slik at en blir satt i garderobe med
elever som har det samme juridiske kjønn. For en elev vil det være
betydningsfullt å kunne benytte seg av den garderoben som samsvarer med deres
kjønnsidentitet, uavhengig av hvilket juridisk kjønn de har.
Samtidig er det viktig å anerkjenne at ulike ordninger også
kan skape utfordringer og usikkerhet blant andre elever, som kanskje ikke føler
seg like komfortable med situasjonen.
NRK har tidligere belyst tilfeller hvor transkvinner har
møtt motstand og blitt konfrontert når de har benyttet damegarderobe, særlig
hvis de fortsatt har mannlige kjønnsorganer. Slike situasjoner peker på et
behov for bedre tilrettelegging og forståelse i garderobekulturen, slik at alle
kan føle seg trygge.
Som fremtidens kroppsøvingslærere stiller vi oss spørsmål om
det er mulig å finne en løsning som skaper trygghet og inkludering for
transkjønnede elever, uten at det går på bekostning av andre elever?
Hva kan skoler gjøre - Råd fra Foreningen Fri?
Skoleledere og lærere bør ta initiativ til å gjennomgå og
oppdatere skolens retningslinjer og praksis med fokus på kjønnsinkludering. De
kan også involvere elever i prosessen for å forstå elevenes behov bedre. På
nettsiden til Foreningen Fri, en forening for kjønns- og seksualitetsmangfold,
kommer det frem forslag til hvordan skoler kan gjøre garderober og toaletter
mer inkluderende.
For mange kan det virke som en god løsning å tilby
transkjønnede elever en helt egen garderobe. Men dette er ofte upraktisk, da de
fleste skoler ikke har kapasitet til å bygge en ekstra garderobe utenom de
allerede eksisterende jente- og guttegarderobene. En vanlig løsning har derfor
vært å la disse elevene benytte seg av lærergarderoben eller et
handicap-toalett.
Garderoben er imidlertid ikke kun et sted for å skifte klær,
på skoler foregår det også sosiale interaksjoner og relasjonsbygging, noe de
som plasseres i isolerte enmannsgarderober eller handicap-toaletter, går glipp
av.
Transkjønnede elever kan muligens være sårbare med tanke på
at de skiller seg ut fra kjønnsnormene, og det at de mister den sosiale arenaen
i garderoben kan oppleves ekskluderende, være uheldig og ikke bra for trivsel
og opplevelse av et fellesskap.
Foreningen Fri har også et forslag om å installere
lettvegger og dusjforheng i garderobene for slik å skape et rom der alle
elever, uansett kroppsfasong eller kjønnsidentitet, kan føle seg trygge. Dette
handler ikke bare om hensynet til transkjønnet elever, men også andre
elevgrupper.
I media blir ulike kropper idealisert og favorisert, noe som
resulterer i kroppspress og usikkerhet blant mange unge. Mange elever unngår å
dusje etter kroppsøvingstimene, rett og slett fordi de føler på en usikkerhet
rundt kroppen sin.
Denne usikkerheten kan også påvirke deltakelsen i selve
kroppsøvingsundervisningen; hvis man ikke vil bli svett fordi man ikke vil
dusje, er det vanskelig å delta aktivt i timene.
Toalett- og garderobeløsninger - et steg i riktig retning
For å møte fremtidens krav om toleranse og inkludering, samt
ivareta opplæringslovens bestemmelser om et trygt og godt skolemiljø, er det
viktig at skolen tilpasser seg vårt stadig mer mangfoldige samfunn.
Gjennom å innføre løsninger og gjennomføre ulike
tilpasninger, kan vi sammen arbeide for å redusere barrierer som i dag kan
begrense enkelte elevers muligheter for å benytte toaletter og garderober. Vi
har alle et ansvar for å sikre at neste generasjon vokser opp i en verden der
ingen behøver å tvile på om det finnes en garderobe for dem, og et inkluderende
fellesskap.
