Hva kan vi lære av de tre nyutdannede sørsamiske lærerne?

At tre grunnskolelærerstudenter nå har gjennomført sørsamisk lærerutdanning er virkelig gode nyheter. Likevel er det et paradoks at vi i 2024 feirer de første uteksaminerte lærerne ved utdanningen. Dette viser at tilbudet er og har vært skjørt i altfor lang tid. Vi må derfor intensivere arbeidet med å sikre rammevilkårene for samiske utdanninger.

Hele det samiske samfunnet gleder seg sammen med de tre lærerstudentene. Deres utdanning er svar på et kritisk behov og legger grunnlaget for revitalisering av sørsamisk språk. Gratulerer til dem alle for deres viktige utdanningsvalg.

Det er likevel verdt å reflektere over hvorfor vi fortsatt, i 2024, feirer dette som en stor milepæl. Hva er grunnen til at dette er en milepæl? Hvorfor er samiske utdanningsmuligheter fremdeles små og skjøre? Hva skal til for at lærerutdanningen får ha opptak hvert eneste år?

Disse spørsmålene er videre interessante når behovet for samiskspråklige lærere historisk har vært anerkjent i flere hundre år. Allerede i 1716 ble presteutdanninger etablert i Nidaros for å utdanne samiske prester, og i 1826 ble forløperen til UiT Norges arktiske universitet etablert på Trondenes med det formål å utdanne samiske lærere. At vi enda jobber med samme spørsmål og utfordringer i dag, er derfor et lite paradoks.

Universitetene, både Nord universitet og NTNU, må ta et større ansvar. Nord universitet må fortsette å bygge opp samiske fagmiljøer, og NTNU må ikke se det som en hvilepute at ansvaret kun ligger hos Nord universitet. Vi trenger at en aktør som NTNU kommer på banen.

Basert på erfaringene vi gjør i dag må vi konkludere med at en samisk samfunnsbygging ikke er langt på nær ferdig. At vi i dag bare har én sørsamisk profesjonsutdanning i Nordland og Trøndelag er for lite. Det sørsamiske samfunnet trenger og fortjener mer. NTNUs unnskyldning for deres rolle i fremrykkingsteorien er en god start, og lover godt for deres arbeid.

Mens de tre nyutdannede lærerne nå skal ut i en viktig gjerning, må vi andre bruke tid på å sikre at vi lykkes videre. Forskjellen disse tre vil utgjøre i klasserommene kan ikke undervurderes. Derfor må vi lære av historien og jobbe for at utdanning av sørsamiske lærere blir en selvfølge, ikke en sjeldenhet.