På spørsmål om hvordan han reagerer på tallene som viser at det fortsatt er nedgang i opptakstallene til til barnehagelærer- og lærerutdanningene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp):

– Sammen med KS, PBL, Utdanningsforbundet og de andre organisasjonene i utdanningssektoren, har regjeringen bidratt til å utforme en strategi for å øke rekrutteringen til disse utdanningene. Den er vi godt i gang med å jobbe med. Men vi forventer ikke at en ny strategi alene får alt til å snu.

– Maja Henriette Jensvoll, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, sier til Utdanningsnytt at regjeringen og myndighetene må gjøre mer. Hva mener du om det?

– Utdanningsforbundet stilte seg helhjertet bak strategien som representerer et tidsskille. Da vi utarbeidet strategien i februar i år, var det nok ingen av partene som forventet en brå endring. Manglende søkertall til lærerutdanningene er en internasjonal trend. Det viktige nå er at tiltakene vi er i ferd med å iverksette peker framover. For regjeringen og organisasjonene er enige om målet, sier statsråden.

Mer fleksible muligheter

Hoel understreker at tiltakene i strategien ikke bare retter seg mot lærerutdanningene, men også mot hele barnehage- og skolesektoren. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er i ferd med å se på nye karriereveier og nye muligheter for kompetanseheving for ansatte, sier han.

– Jensvoll mener det må jobbes mer for å skape et trygt og godt arbeidsmiljø for de ansatte i utdanningssektoren, dersom man skal lykkes med rekrutteringen. Er du enig?

– Absolutt. Og derfor har vi laget en strategi som favner bredt. På mitt område skal det testes ut mer fleksible utdanningsmuligheter, og en ordning med et felles første år for dem som velger en av grunnskolelærerutdanningene. Vi skal også teste ut en ordning der studentene kan få godskrevet andre relevante studier, sier Hoel og legger til:

– Det kanskje viktigste grepet er at vi har endret karakterkravene i norsk og matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Hvilken effekt dette tiltaket har, går ikke fram av statistikk fra Samordnet opptak i dag. For de som vil benytte seg av dette tilbudet, søker til den enkelte institusjon. Men institusjonene melder allerede nå om økt interesse og her blir det løpende opptak, sier han.

– Jensvoll sier til Udanningsnytt at studenter som tas inn på bakgrunn av senkede krav må jobbe hardere. Tror du at disse studentene vil klare å gjennomføre og bestå?

– Institusjonene er klar over at de må følge opp disse studentene tett, og det har de lovet at de skal gjøre, for kravene til å bestå barnehagelærer- og lærerutdanningene er de samme som før. De er ikke senket, sier Hoel, som har tro på at ordningen vil virke. Denne ordningen fører til at flere kommer inn på drømmestudiet sitt, sier han.

– Vil senkede krav gjøre studietiden mer krevende både for ansatte og studenter?

– Ikke nødvendigvis. Dette handler også om hvordan ansatte og studenter jobber. Til nasjonal deleksamen i matematikk har vi sett at det er store variasjoner i resultatene. Ved Universitetet i Agder er de kanskje best i landet på matematikk-didaktikk. Her finner vi også de beste resultatene. Jeg tror flere institusjoner vil ha noe å lære av dem, sier han og legger til at noe av det samme har man sett i sykepleierutdanningene.

Oppgang for yrkesfaglærere

– Hva vil di si til dem som vurderer å søke barnehagelærer- eller lærerutdanning gjennom det løpende opptaket?

– Jeg håper og tror at flere får øynene opp for hvor givende disse yrkene er, og jeg håper derfor flere blir motivert til å søke.

– For to typer lærerutdanning ser det bedre ut, yrkesfaglærerutdanningene har fått et oppsving i opptakstallene og flere har også søkt på lærerutdanning i praktisk-estetiske fag. Er du fornøyd med det?

– Det er veldig gledelig. For vi har absolutt behov for flere slike lærere framover. Regjeringen har også planer for en mer praktisk og variert skole, understreker Hoel.