Astrid Danbolt og Trond Hamsdokka (leder) i Utdanningsforbundet Porsgrunn.
Foto: Utdanningsforbundet Porsgrunn
Lærere søker seg til nabokommunen for å få mer lønn
Et knippe lærere i Porsgrunn og Skien ser seg til nabokommunen for ny jobb. Årsaken er en ny regel, som kan gi lærerne et lønnshopp på flere tusen ved å bytte arbeidsgiver.
– At vi har medlemmer som flytter på seg for å få høyere ansiennitet er utvilsomt. Det handler om ganske mye penger. For flere kan det utgjøre en forskjell på 30 000 til 40 000 i året, sier Astrid Danbolt i Utdanningsforbundet Porsgrunn til Telemarksavisa.
Lokalavisa har merket seg at det er en økning i antall søkere til lærerstillinger i Porsgrunn og Skien i år. De to kommunene ligger kloss inntil hverandre. I Porsgrunn er det 217 søkere til lærerstillinger i kommunens grunnskoler for kommende skoleår. I Skien er tallet 269.
Noen av disse er lærere som allerede jobber i skolen. Årsaken til at flere av dem vil bytte jobb er høyere lønn, etter en endring i hovedtariffavtalen i 2022.
Mer yrkeserfaring teller
Når en ny lærer eller barnehagelærer blir ansatt, er det regler for hvor mye av den tidligere arbeidserfaringen som skal telle med når den nyansatte plasseres i lønnstabellen. Tidligere telte ikke yrkeserfaring fra privat virksomhet, så sant det ikke hadde vært arbeid som var relevant for en lærerstilling.
Men i 2022 ble reglene endret i hovedtariffavtalen. Nå teller all tidligere yrkeserfaring i både offentlig og privat virksomhet med i ansienniteten, enten det dreier seg om at man har jobbet i kasse på Kiwi som ung, eller om man er yrkesfaglærer som har arbeidserfaring fra privat næringsliv.
Denne regelendringen får store utslag. Ved ansettelse blir lærerne automatisk plassert høyere i lønnsstigen fordi de får lengre ansiennitet.
Les også: Her er snittlønna til lærere i skole og barnehage
Men dette gjelder ikke lærere som ble ansatt før 2022. De må bytte jobb, til en ny kommune, for å få dette lønnshoppet. Og det er det en del lærere i Porsgrunn og Skien nå vil.
For å unngå at lærerne skal si opp jobbene sine og flytte på seg har noen kommuner valgt at de nye reglene skal gjelde alle lærerne, uavhengig av når de ble ansatt.
Utdanningsforbundet i Porsgrunn mener Skien og Porsgrunn kommuner bør gjøre det samme.
Vil ikke bytte arbeidsplass
– En del lærere søker seg nå bort, selv om de ikke egentlig ønsker å bytte arbeidsplass, skriver UDFs Astrid Danbolt i en epost til Utdanningsnytt.
– For enkelte elever og klasser kan
det være uheldig med bytte av lærer. Det skaper uro i arbeidsmiljøet og kan bli
en ekstra belastning for den enkelte lærer og det enkelte team. Opplevelsen er at dette burde være
en helt unødvendig sak og at arbeidsgiver burde gi «rett» ansiennitet uten at
man må bytte arbeidssted, sier hun.
Oppvekstsjef i Porsgrunn, Tollef Stensrud, mener derimot kommunen ikke har råd til å ettergi ansiennitet for alle lærerne. På spørsmål fra lokalavisa om det ikke kan bli dyrt uansett, dersom lærere med høyere ansiennitet fra nabokommunen blir ansatt, svarer Stensrud at uansett utfall «så er ikke dette økonomisk gunstig for kommunen.»
Hos UDF påpeker de at det kan bli et nullsumspill.
– Arbeidsgiver kan også risikere at
nye lærere, for eksempel fra Skien, har lengre ansiennitet enn den som slutter og da
blir det dyrere for kommunen. Kan også være så «heldig» at ny lærer er
billigere – men det er jo en sjanse å ta, sier Astrid Danbolt.
– Men dersom kommunen ettergir ansiennitet for alle lærerne, kan ikke det få konsekvenser for andre deler av skolebudsjettet?
– Kommunen har allerede en stor
innsparing på gang og inneværende kalenderår skal oppvekst klare en innsparing
på 34 millioner. Det betyr i praksis at alt som ikke er lovpålagt skal bort fra
skolene og mange av skolene tilkjennegir nå at de
allerede bryter med lærernormen eller kommer til å gjøre det fra høsten av.
Høyere lønn til noen lærere vil ikke bedre situasjonen, men det er nesten ikke
mulig å forverre den som det ser ut akkurat nå, sier Danbolt.
– Det er ganske mange lærere som er
sinna og frustrert over situasjonen og arbeidsgivers manglende vilje til å gi
ny ansiennitet. Et irritasjonsmoment vi ikke trenger i en ellers tilstrekkelig
belastende arbeidssituasjon.