Brudd i oppgjørene med staten

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på én avtale. Det kunne vi ikke være med på, og derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat, i en pressemelding.

Startskuddet for statsoppgjøret gikk mandag 22. april da de fire hovedsammenslutningene – LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat – overleverte sine krav til motparten i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Partene har ikke klart å komme til enighet, og de må dermed møtes hos Riksmekleren 2. mai. Fristen for å bli enig i meklingen er ved midnatt 23. mai. Like for fristen gikk ut ved midnatt ble det også brudd mellom Oslo kommune og de alle de fire forhandlingssammenslutningene Unio, LO Kommune, Akademikerne og YS.

– Kom ikke i mål

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43.000 høyt utdannede. Forhandlingsleder Nordli har varslet at det blir streik hvis Akademikerne ikke får beholde sin egen avtale.

Ingen streik i kommunene 

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er blant annet at alle medlemmene blir ivaretatt gjennom en rettferdig fordeling av lønna, noe de mener oppnås best gjennom et generelt tillegg til alle.

Det andre hovedkravet er å komme tilbake til likelydende hovedtariffavtaler for alle statsansatte.

I dag har LO og YS én avtale, mens Unio og Akademikerne har en annen.

– Vi var villig til å finne en god løsning i forhandlinger, men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også, så da får vi ta turen dit, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Krever reallønnsvekst

YS sitt krav til staten er reallønnsvekst for alle medlemmer, og at det igjen blir én felles hovedtariffavtale i staten.

Partene har ikke kommet til enighet om hvor stor del av lønnstilleggene som skal gis sentralt, og hvor mye som skal fordeles ute i de enkelte virksomhetene.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren i en pressemelding.

Omfatter 165.000 ansatte

Unio, som er landets største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede, gikk til forhandlingene med krav om klar reallønnsvekst. En uke senere mener Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind, at staten ikke har kommet organisasjonen i møte. Hun mener staten gikk inn i lønnsforhandlingene med feil fokus.

– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale. Men statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd, sier Lind i en pressemelding.

Brudd i Oslo kommune

Statsoppgjøret omfatter rundt 165.000 ansatte og har i stor grad handlet om hvor mye mer de kan vente seg i lønningsposen framover. Med et bakteppe i frontfagsrammen på 5,2 prosent og enighet om at de lavest lønnede skal ha noe mer, lå det godt til rette for at også statsansatte skal få økt kjøpekraft.

Ulike anslag for prisveksten varierer fra 3,9 til 4,1 prosent, noe som tilsier kjøpekraftsøkning på mellom 1,3 og 1,1 prosent.

(©NTB)