Skolegudstjeneste – alle skal med?
Debatt: – Vi trenger noen grenser mellom det religiøse og det sekulære.
Arbeiderpartiets slagord «alle skal med» passer fint for å ta til orde for universelle velferdstjenester, men er mindre egnet for praksisen med skolegudstjeneste. Likevel gir Arbeiderpartiets stortingspresident inntrykket av at alle skoleelever bør være med på evangelisk-lutherske skolegudstjenester før jul.
«Stortingspresidenten mener alle barn bør delta på skolegudstjeneste,» melder NTB (01.12.24) og viser til uttalelser fra AP-politiker fra Buskerud, Masud Gharahkhani. «Jeg tenker at barna har godt av å lære om julehistorien og tradisjonene, uansett hva slags religion man har. Det hadde i hvert fall jeg,» uttaler Gharakhani. Men Gharakhanis personlig opplevelse er ikke et holdbart argument for en prinsipiell politikk som skal omfatte alle i et samfunn.
Å delta i en gudstjeneste er religionsutøvelse, og i skolens regi krever dette aktiv påmelding fra foreldrene av hver enkelt elev. Den nye paragrafen i opplæringsloven med et generelt forbud mot forkynnelse i opplæringen endrer ikke på dette. Den enkelte skole må derfor innhente samtykke fra hver forelder, for å sikre at ingen elever tvinges til religionsutøvelse som ikke harmonerer med foreldrenes overbevisning. Frem til fylte 15 år er det foreldrene som i all hovedsak avgjør hvilken religion eller livssyn et barn tilhører.
«Skolegudstjeneste leder ikke til fortapelse», skrev Aftenposten på lederplass (23.11.24). Det var et forsøk på å avfeie kritikken mot skolegudstjenester fra Christian Lomsdalen i Human-Etisk forbund på en artig måte overfor en forholdsvis sekularisert leserskare som like fullt i stor grad sverger til Den norske kirke i høytider og overgangsritualer. Men det er usikkert hvor vellykket forsøket var. Selv om praksisen med skolegudstjenester ikke er det største i-landsproblem man kan tenke seg, så bidrar ikke alle debattinnlegg i den pågående debatten til å løfte det offentlige ordskiftet til de helt store prinsipielle høydene.
Aftenposten mener at det er en god idé at elever deltar i skolegudstjenester for å bli kjent med verdigrunnlaget i grunnloven. Men det kan de jo gjennom skolens undervisning. Og vi kan på ingen måte overlate opplæringen om verdigrunnlaget i grunnloven til ett spesifikt trossamfunn som til alt overmål ikke når ut til alle elever. En av våre ledende riksaviser lider av påfallende mangel på prinsipiell tenkning. Aftenposten hevder at det å besøke en moské eller synagoge er det samme som en skolegudstjeneste. Men der tar både Aftenpostens leder og en rekke politikere feil. Det er noe annet. Det kalles ekskursjon.
Loven legger til grunn et fundamentalt skille mellom opplæring og forkynnelse. Derfor må praksisen med skolegudstjeneste ta utgangspunkt i at en gudstjeneste for skoleelever ikke er en del av opplæringen. Det er skolens aktive tilrettelegging for majoritetens høytidsfeiring som i prinsippet ikke avviker fra skolens tilrettelegging for at barn av minoritetene får fri for å delta i sine høytider. Denne tilretteleggingen baserer seg på skillet mellom sekulær læring og religiøs utøvelse, samt på den rådende tros- og livssynspolitikken i kjølvannet av Stålsett-utvalgets «Det livssynsåpne samfunn».
Selv om lærere og skoleledere kan ha lyst til å feire jul i skolens regi som en fin avslutning før ferien, så bør ingen avslutninger inneholde partikulære religiøse budskap, ritualer eller allsanger som alle – på tvers av religion og livssyn – forventes å slutte opp om og delta i. Skolen kan markere, men bør ikke feire en høytid på religiøst vis. Norsk skole har et forkynnelsesforbud. Skolen kan gi rom for foreldre og elevers religiøsitet, men skolens lærere og ansatte kan ikke selv fremme religion. For de representerer en sekulær stat.
«Deilig er jorden» er en tradisjonsrik kristen salme som berører mange mennesker i julehøytiden. Den kan gjerne fremføres på en avslutning som eksempel på en religiøs sang, men skolen bør ikke legge opp til allsang der det forventes av ikke-kristne minoriteter at de istemmer kristen lovsang. Obligatorisk juletregang med kristne sanger for alle skoleelever tilhører en svunnen tid – statskirkens tid. Og statskirkens tid er forbi.
Behov for grenser
Vi trenger noen grenser – kanskje særlig når nordmenn blir oppstemt av en kristen høytid – mellom det religiøse og det sekulære. Slike grenser bevisstgjør majoriteten om deres egen religion samtidig som de beskytter minoritetenes frihet.
Stortingspresidenten mener alle barn bør delta på skolegudstjeneste. Men det er ikke opp til Buskerud-politikeren å mene hvem som skal med eller ikke på en kristen høytidsfeiring i skoletiden. Det er opp til foreldrene. De bestemmer. De har en menneskerettighet: Religionsfriheten.
Og at skolegudstjeneste simpelthen er å regne som et besøk for å lære om grunnlovens verdigrunnlag – ja, det må Aftenposten lenger ut på Betlehemsmarkene med.
