Det er større læringstrykk og satsing på tidlig innsats enn
før. Jeg er virkelig bekymret for at leken blir presset mer og mer ut av
barnehagen. I stedet for at femåringene skal leke skole, bør de løpe rundt og
leke. Det er dere siste sjanse før de begynner på skolen, sier Anne Greve,
professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet.
Annonse
I år er det 20 år siden tidsskriftet Første steg ble utgitt for første gang. I den forbindelse har vi spurt 20S fagfolk innen barnehagefeltet i Norge hva de mener er det viktigste som har skjedd i norske barnehager fra 2004 og frem til i dag, og hva som kan bli bedre i fremtiden. Her kan du lese hva Anne Greve og de andre svarte.
Flere ansatte = tidlig innsats
Greve forsker på lek og vennskap og påpeker at noen sikkert
vil tenke at hun ber for sin syke mor, men hun er oppriktig bekymret for lekens
fremtid.
– Det er ikke slik at bare barn lærer bokstaver tidlig, så
utjevner det forskjeller. I England begynner barna på skolen når de er fire år,
men der er det ennå store sosiale forskjeller, påpeker Greve.
Professoren sier
hun ser en tendens de siste 20 årene til at barnehagen skal være mer økonomisk
og rasjonell.
– Jeg er bekymret for den utviklingen, fordi de unge
utsettes for akademisk kunnskap tidlig, sier professoren. Hun mener flere
ansatte, flere barnehagelærere og mindre barnegrupper vil være viktigere for
arbeidet med tidlig innsats enn å ta ut barn i språkgrupper.
Annonse
Profesjonen må bli hørt
Professoren synes det er bra med full barnehagedekning og at
politikerne har blitt mer opptatt av barnehagen de siste 20 årene. Hun mener
det er viktig at politikerne hører på barnehageprofesjonen.
– Vi må ikke legge oss flate for andre profesjoner. Det er
bra at økonomer og psykologer er opptatt av barnehagen, men vi må tørre å si at
vi er uenige med dem, sier professoren.
Hun skulle gjerne sett at flere med
bakgrunn som barnehagelærer ble spurt om å være med i politiske råd og utvalg.
En annen utvikling professoren er bekymret for, er at det blir stadig
vanskeligere for barnehagelærerne å styre sin egen hverdag, fordi de får press
fra politikere og barnehageeiere om å bruke pedagogiske programmer. Derfor
mener hun det er viktig å få inn flere barnehagelærere med master, som kan ha
et kritisk blikk på oppgaver de blir pålagt.
Greve mener pedagogikkfaget igjen
må bli et eget fag i barnehagelærerutdanningen, og at det bør bli mer om
estetiske fag.
– Det er mange dyktige barnehagelærere som står på hver dag
og tar barna på alvor. Jeg er stolt av å være barnehagelærer, sier Greve.
– Det har blitt et mye større læringstrykk, og profesjonen er under press
Anne Greve (65)
professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet
Bakgrunn: førskolelærer, hovedfag i barnehagepedagogikk og
doktorgrad, ett år som førsteklasselærer, førsteamanuensis ved OsloMet
Det viktigste som har skjedd i barnehagen de siste 20
årene:
– Tilnærmet full barnehagedekning har ført til langt flere barn under tre år i
barnehagen. Det har blitt et mye større læringstrykk, og profesjonen er under
press fordi mange barnehageeiere pålegger barnehagene å bruke ulike programmer
som uthuler profesjonens faglige dømmekraft.
Dette kan bli bedre i fremtiden:
– Det må bli flere barnehagelærere og flere med master. Barnehagelærerne må ha
nok kunnskap, handlekraft og dømmekraft, slik tidligere rektor og
barnehagelærer Unni Bleken var opptatt av.
