Det er på tide med ny tilnærming til engelskfaget

Engelsk brukes mye i dagens Norge – på universiteter og høgskoler, i næringslivet og i hverdagslivet. Man skulle kanskje tro at elever i videregående skole var klar over dette og ville sørge for å utvikle sin engelskkompetanse best mulig før de tar steget inn i voksenlivet. 

Paradoksalt nok går utviklingen motsatt vei når det gjelder elevens valg av engelsk på skolen. I videregående skole er engelsk et obligatorisk fag kun det første året (Vg1). I det andre og/eller det tredje året (Vg2 og Vg3) kan elevene velge engelsk, noe som med et samlebegrep omtales som «engelsk programfag».

Til tross for at bruken av engelsk er så utbredt i det norske samfunnet, har andelen av elever på videregående skole som velger engelsk programfag sunket dramatisk, og fortsetter å synke. Fra 2014 til 2024 har andelen elever som velger engelsk programfag sunket med 39.6% (UDIR, 2024). På Drammen videregående skole er tendensen akkurat den samme. 

I løpet av en tiårsperiode har antallet elever som velger engelsk utover det obligatoriske faget på Vg1 blitt halvert fra 100 til 50. Det betyr at rekrutteringsgrunnlaget til det øverste nivået i engelsk, Vg3, blir enda lavere, og denne utviklingen har blitt forsterket fra forrige til inneværende skoleår.

Hva er årsakene, og hva kan vi gjøre?

Nedgangen i antall elever som tar engelsk programfag er påfallende og kan ha mange årsaker, som muligens forsterker hverandre. Noe kan forklares av endringer i utdanningspolitikken og justeringer i læreplanene. 

Det som er sikkert, er at det i hvert fall ikke handler om at unge mennesker ikke er interessert i eller liker å bruke engelsk. Som lærerutdannere og lærere i engelsk vet vi hvor populært engelsk er som fag i norsk skole. Språkfaget engelsk har en høy status! Elevene lærer engelsk parallelt med norsk, og mye av læringen foregår via musikk, film, TV-serier, gaming og sosiale medier. Mange elever leser også bøker på engelsk, ofte med inspirasjon fra TikTok. Helt fra de begynner på skolen har de engelsk som fag, og opplæringen på skolen supplerer det de lærer hjemme. 

Foreldre- og besteforeldre­generasjonen er, med rette, imponert over de unges uttale, intonasjon, ordforråd og flyt. Mye ros tilflyter dem også for deres tilsynelatende ubesværede bruk av engelsk, en veldig positiv utvikling som alle vi engelsklærere ikke har kunnet unngå å legge merke til.

Noe av årsaken til at så få ungdommer velger å fordype seg i engelsk ligger trolig nettopp i opplevelsen av at dette er noe de har kontroll på. Da elever ved Drammen videregående skole for noen år tilbake ble spurt om hvorfor de hadde valgt bort engelsk programfag, svarte mange at de ikke hadde behov for å lære mer engelsk. Elevene tror med andre ord at den engelsken de bruker i dagliglivet er tilstrekkelig også i studier og arbeidsliv.

Andre viktige årsaker som mange av elevene oppga var at andre og nye fag, som for eksempel psykologi og entreprenørskap, virker mer spennende. Vi tror også at engelsk velges bort rett og slett fordi hverken elever (eller lærere) helt har tatt innover seg hvor utstrakt bruken av engelsk i akademia og arbeidsliv faktisk er blitt, og at den engelsken som brukes der er et avansert fagspråk som faktisk skiller seg mye fra det hverdagsspråket elevene er så komfortable med.

At fagspråk er utfordrende kommer tydelig fram i en fersk studie blant studenter i høyere utdanning som viser at 34 % av studentene tidvis har problemer med å få med seg innholdet når undervisningen er på engelsk, 42 % av studentene har tidvis problemer med å få med seg innholdet når pensum er på engelsk, og hele 45 % av studentene ønsker tiltak som letter arbeidet med engelsk i utdanningen sin (Borgehaven, 2022). Også den faglige produksjonen foregår i stor grad på engelsk, og på mastergradsnivå er det avgjørende å beherske fagskriving på engelsk. 

Andelen masteroppgaver som er skrevet på engelsk er nå oppe i 43%, og andelen øker stadig. På det aller høyeste nivået, doktorgradsnivå, blir 90 % av alle avhandlinger nå skrevet på engelsk (Indikatorrapporten, 2018; NIFU, 2018). Hele 97 % av vitenskapelige artikler i Norge publiseres på engelsk (Arnesen, Khrono, 2023), og det sier seg selv at hvis studentene skal være godt nok forberedt på denne virkeligheten, er det helt nødvendig at de arbeider systematisk med å utvikle sin engelsk allerede på videregående skole. 

På bakgrunn av dette er det viktig å understreke at engelsk ikke bare er et fag i og for seg – det er en integrert del av læringen i mange andre fag.

For å heve elevenes engelskkompetanse og lage et fremtidsrettet tilbud har Drammen videregående utviklet et eget tilbud, Drammen International (DI). I løpet av en tiårsperiode har skolen bygget opp dette nisjetilbudet som gir elevene både et fagspråk på engelsk og et internasjonalt og tverrfaglig perspektiv. Elevene på DI har naturligvis engelsk alle tre årene på videregående skole. I tillegg får elevene på dette treårige programmet opplæring på engelsk innen mange fagområder - geografi, samfunnskunnskap, sosiologi og sosialantropologi, naturfag, historie og religion.

Undervisning på et språk som ikke er elevenes morsmål er utbredt i mange land, og en egen metodikk er blitt utviklet med dette for øye. Content Language Integrated Learning (CLIL) integrerer opplæringen i fag med opplæringen i språk. På Drammen International brukes denne tilnærmingen, og dermed lærer elevene fagene gjennom engelsk og å bruke fagspråk for å vise sin kompetanse i fagene. 

Opplæringen i fagene og opplæringen i engelsk går hånd i hånd og forsterker hverandre. Dette gjør elevene studieforberedt. Høy engelsk­kompetanse er ikke bare nyttig, men avgjørende for å lykkes i studiene, og vi har sett at det særlig er erfaringen med å bruke engelsk fagspråk som gir DI-elevene en flying start.

DI-elevene har dermed flere viktige fortrinn, både når det gjelder forståelsen av komplekse faglige tekster og når det gjelder muligheten til å delta i det internasjonale engelskspråklige akademiske samfunnet. Flere elever bør få disse mulighetene. Etter vårt syn bør elever i videregående skole legge noe større vekt på å bli studieforberedt enn å få et høyt karaktersnitt. Det er viktig å komme inn på drømmestudiet, men når hverdagen begynner, vil den i stor grad være på engelsk. Flere elever bør derfor velge engelsk programfag.

I engelskfaget bør det arbeides mer systematisk for å gjøre elevenes engelskkompetanse mer faglig rettet, og kanskje bør flere skoler la seg inspirere og starte et eget internasjonalt tilbud inspirert av Drammen International? Det vil utvilsomt komme elevene til gode i deres studier og karrierer. Dagens situasjon er paradoksal – i videregående skole går engelsk fagspråk under radaren samtidig som språket blir stadig viktigere i akademia, arbeidslivet og fritiden generelt.