Frykter klagestorm av politikernes forslag til nye barnehageregler

De siste årene har det vært strid om finansieringen av private barnehager.

Barnehager har blitt milliardbusiness med en utvikling mot stadig større konserner. Politikere på både høyre- og venstresiden har derfor ønsket strammere regulering av pengestrømmene i sektoren.

Mens de private driverne har etterlyst en helhetlig endring av finansieringssystemet, har politikerne endt opp med å gjøre små drypp av innstramminger år for år.

Resultatet er at en rekke private barnehager nå sliter med å få det til å gå rundt. Ifølge Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er det en sektor i økonomisk krise.

– Vi må ha en ny bærekraftig finansieringsmodell som sørger for at de private barnehagene skal overleve, sa leder i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, til TV2 i fjor. 

– Bidra til ro i sektoren

I høst forsøkte derfor politikerne på Stortinget å få på plass en tverrpolitisk avtale om et nytt barnehagelovverk. Det gikk bare delvis.

Fremskrittspartiet, SV, Rødt og MDG brøt forhandlingene underveis. 

Til slutt landet Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus en avtale med en rekke forslag til endringer i barnehageloven.

Det er disse forslagene som nå har vært på høring.

– At et nytt regelverk kan bygge på en bred enighet vil bidra til økt kvalitet i barnehagene, møte barnas behov og bidra til ro i sektoren, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da forslagene ble sendt på høring.

• Les også Utdanningsnytts og E24s kartlegging av de ukjente barnehagemillionærene: Over 200 nordmenn har tjent millioner på salg av barnehager.

– Kan gi stor mengde klagesaker

Mange av forslagene får imidlertid hard medfart i høringsrunden. Det viser flere av de 759 høringssvarene som var kommet inn da fristen gikk ut denne uken.

Blant kritikerne er statens eget direktorat, Utdanningsdirektoratet, som håndhever regelverket på vegne av staten.

Her er noe av det de er skeptiske til:

• Direktoratet er «bekymret for kompleksiteten og uklarheten i bestemmelsene som er foreslått». De mener det vil bli utfordrende å forstå og etterleve regelverket, og at det i ytterste konsekvens kan «føre til at barn i private barnehager ikke får et tilbud i samsvar med barnehageloven, noe som er svært uheldig».
• De foreslåtte endringene kan resultere i en stor mengde klagesaker, ifølge Utdanningsdirektoratet.
• Direktoratet svarer «vet ikke» på en lang rekke av spørsmålene i høringen, fordi de mener det er vanskelig å forstå hva de foreslåtte endringene reelt sett innebærer.
• De peker også på at endringer i finansieringen av private barnehager, vil påvirke barnehagetilbudet til barn som går der, og direktoratet «kan ikke se at barnets beste er vurdert i høringen».
  

 – Forventer at politikerne følger opp

Heller ikke Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er særlig entusiastiske. De er positive til barnehageavtalen som et flertall på Stortinget ble enige om i november, men de er langt mer kritiske til det forslaget som er sendt på høring.

PBL mener forslaget i høringen i praksis vil fjerne retten til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. De er «skuffet og forundret over at departementet repeterer et forslag om å fjerne barnehagelovens bestemmelse om økonomisk likeverdig behandling».

PBL mener heller ikke de foreslåtte endringene i finansieringen av pensjonskostnader i private barnehager løser dagens problemer.

– Barnehageavtalen ga positive og viktige avklaringer for sektoren, som vil være avgjørende for fremtiden til private barnehager. Dette er noe vi forventer at politikerne står ved, og vil følge opp, også nå etter at denne høringen er avsluttet, sier leder i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, i en pressemelding.

Kritiske til kommunalt skjønn

Ett av forslagene som høster mye kritikk i høringen, er at politikerne ønsker å gi kommunene større muligheter til å særbehandle enkelte kostnader. For eksempel dersom kostnader er knyttet til «særlige behov i barnegruppen» i enkelte kommunale barnehager.

Rent konkret betyr det at kommunene kan velge å holde slike kostnader utenfor når de skal beregne hvor mye de private barnehagene skal få i tilskudd. I praksis vil det kunne bety mindre penger til de private.

Utdanningsdirektoratet er kritisk til at kommunene skal få vurdere dette etter eget skjønn. De skriver at det «kan føre til at kommunene holder utenfor flere og større utgifter enn det som er formålet med bestemmelsen».

Altså at enkelte kommuner, dersom de får en mulighet til å spare penger gjennom å kutte tilskudd til private, vil bruke den.

– Effektiv ressursbruk?

Også Statsforvalteren i Oslo og Viken er kritiske til at forslagene legger opp til bruk av skjønn i tilskuddsberegninger. De antar at det vil føre til flere klager og mer arbeid for både kommuner og statsforvaltere. 

«Vi spør om det virkelig er å legge til rette for en effektiv ressursbruk?», skriver Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Som Utdanningsdirektoratet, er også PBL negative til å gi kommunene mulighet til å holde enkelte utgifter utenfor i tilskuddsberegningen. De mener det er sannsynlig at enkelte kommuner vil forsøke å spare penger gjennom en slik mulighet.

«Problemet er et mindretall av kommunene, som gjerne er kommuner hvor både tilskuddsnivået og tilliten fra før er aller lavest. PBLs erfaring tilsier at nettopp disse kommunene vil gjøre store anstrengelser for å kunne benytte seg av de mulighetene dette høringsforslaget gir», skriver de i høringssvaret.

– Det vi også kan se, er at det på flere punkt synes uklart for mange av høringsinstansene hva som er grunnlaget for forslagene og hva konsekvensene vil bli, både for barnehager og kommuner, sier PBL-leder Jørn-Tommy Schjelderup.