© Utdanningsnytt
MEST LEST
Utdanningsforbundet advarer mot nasjonale registre over barn
Både Utdanningsforbundet og KS er i sine høringssvar negative til regjeringens forslag om å opprette felles registre over alle barn i barnehager og grunnskolen.
Regjeringen foreslår å opprette to nasjonale registre, henholdsvis over alle barn i barnehager og grunnskolen.
Registrene skal blant annet inneholde fødselsnummer, opplysninger om fravær, bosted, samt vedtak knyttet til spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging.
Dette er informasjon som allerede finnes i ulike system ute i kommunene. Nå vil regjeringen samle det under ett system.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttalte i september i fjor at registrene skal gi mer informasjon om barn og unges utdanningsløp, og bidra til en mer kunnskapsbasert og treffsikker politikk.
Bekymret for barn og unges personvern
De 70 høringssvarene som nå ligger ute på regjeringens sider, viser at mange av dem som er positive til forslaget, mener at registrene vil gi et viktig grunnlag for forsking og forbedring av tjenester.
Andre igjen er helt uenige.
Utdanningsforbundet er sterkt imot opprettelsen av registrene. Blant annet mener forbundet at opplysningene som skal samles inn, er alt for omfattende til formålet, et formål som dessuten er vagt beskrevet.
Utdanningsforbundets høringsinnspill stiller seg i rekken av de mange som er personvernet til barna og deres familier. De mener høringsnotatet preges av «alvorlige mangler» på dette feltet. De reagerer blant annet på den store mengden informasjon som skal samles inn, og at opplysningene kan kobles mot andre registre i samfunnet.
At det tilsynelatende ikke skal innhentes samtykke, og at man kan ikke reservere seg mot registrering, blir også problematisert.
Alle høringsinnspillene finner du her.
KS advarer om mye arbeid
Regjeringen peker på at registrene vil gi bedre statistikk og bedre forskningsbasert kunnskap. Ved å følge barnas utvikling over tid og se effekten av tiltak, vil man kunne utforme mer treffsikker politikk, skriver de i høringsbrevet.
Også flere forskningsmiljøer peker i sine høringssvar på at registrene vil gi et bedre grunnlag for kunnskap og statistikk om barn og unge.
Utdanningsforbundet hevder derimot at forsking på et slikt register vil føre til et instrumentelt syn på hvordan tiltak fører til endring i skoler og barnehager.
Regjeringen har tidligere påpekt at informasjonen allerede finnes i kommunene. Da det kun handler om å sende inn opplysningene til registeret, vil det ikke kreve mye ressurser, hevder de.
Det er KS uenige i, og skriver i sitt høringssvar at vil registerene vil kreve store økonomiske og personellmessige ressurser. KS mener pengene bør brukes på andre tiltak, og anbefaler å prøve andre metoder for datainnsamling og forskning. De legger til at hvis registeret innføres, bør det skje gradvis.
Barneombudet er positive
Datatilsynet skriver at de nasjonale registrene vil føre til et uforholdsmessig stort inngrep i personvernet til det enkelte barn. De stiller spørsmål ved lagringstiden, muligheten for utlevering av identifiserbare data og et generelt unntak fra taushetsplikten.
Datatilsynet mener at formålet med registeret er «svært vidt og generelt utformet».
Barneombudet på sin side, støtter forslaget, begrunnet med blant annet at tilgangen til denne kunnskapen kan gi bedre kvalitet i skoler og barnehager.
Det vil gi et bedre grunnlag for forskning, statistikk, forvaltning og utvikling av politikk, skriver de og advarer samtidig mot konsekvenser for personvern, som bør vurderes ekstra nøye når det gjelder barn.
I høringsforslaget heter det at det er Utdanningsdirektoratet som skal ha ansvaret for lagring og behandling av personopplysningene.
