– I vårt førsteutkast til nytt partiprogram foreslår vi å
videreføre dagens lærernorm, men samtidig se på hvordan vi kan få mer
fleksibilitet i de bemanningsnormene vi har, slik at kommunene kan sette inn
ekstra ressurser der det trengs for å gi et likeverdig tilbud over hele landet, sier Høyres Kari-Anne Jønnes.
Annonse
– Vi er åpne for å se på endringer i dagens lærernorm slik at den kan treffe bedre.
Lærernormen
KrF fikk i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre gjennomslag for å innføre en egen lærernorm på skolenivå fra og med høsten 2018
Normen for lærertetthet sier at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
Jønnes sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Fredag er alle partiene invitert til et møte med KS. Det er Aps Lene Vågslid og Tuva Moflag som har tatt initiativ til møtet.
Bakgrunnen er at de mener styringstrykket på kommunene fra staten har blitt for stort. Nå vil politikerne ha innspill til hva man bør droppe.
Utdanningsnytt har sjekket med partiene i Utdannings- og forskningskomiteen hvordan de stiller seg til den løsningen.
De er delt.
«Bunnplanke»
Rødt, SV, Ap, Krf og Venstre svarer at de vil beholde lærernormen.
– Evalueringer viser at kommunene prioriterer
mer penger på skole etter normen. Vi mener dette viser viktigheten av å bevare
lærernormen, sier SVs Grete Wold.
– Det siste vi bør gjøre, er å fjerne
en norm som beviselig har gitt en positiv effekt i å gi lærerne bedre tid til å
gi elevene sine god opplæring, sier Venstres Abid Raja.
Elise Waagen i Arbeiderpartiet.Jørgen Jelstad
– Det handler om å sikre alle barna en bunnplanke av kvalifiserte lærere i skoler over hele landet, mener Elise Waagen, Aps utdanningspolitiske talsperson.
Deres regjeringspartner, Senterpartiet, vil også bevare normen. Inntil videre i alle fall.
– Det er viktig med
lærertetthet og gruppestørrelser som bidrar til god læring, godt skolemiljø og
at man kan ha aktiv og praktisk læring i alle fag. Å se på om normen sikrer
dette eller ei, kan være nyttig – og normen bør bestå inntil videre, skriver Sps Marit Knutsdatter Strand i en e-post til Utdanningsnytt.
– Lærernormen kan bli en sak for landsmøtet, men jeg mener annen rapportering og byråkrati er viktigere å ta fatt i nå.
Forskerne konkluderte med at normen hadde ført til at det i snitt hadde blitt færre elever per lærer. Men de så også at det var de store skolene i velstående strøk i byene som hadde fått mest igjen for lærernormen.
Bakgrunnen var at skoler i strøk med levekårsutfordringer ofte var blitt prioritert med flere lærere før lærernormen ble innført, slik at mange av disse allerede oppfylte normen før den kom. Lærernormen tvang kommunene til å prioritere flere ressurser til skoler som kanskje hadde blitt nedprioritert tidligere.
«Normens utforming kan derfor sies å bidra til en jevnere fordeling av lærerressurser mellom skoler, men bidrar ikke nødvendigvis der behovene er størst», skrev forskerne i rapporten.
De mente man burde vurdere endringer.
«Det er naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt ressursene som tilføres Skole-Norge, slik at norm for lærertetthet oppfylles, egentlig er den mest hensiktsmessige bruken av midler. Dersom en norm for lærertetthet skal ha en effekt, peker resultatene i denne rapporten og forskning på lærertetthet i retning av at normen bør utformes på en slik måte at den treffer skoler med størst behov, eller der den forventede effekten er størst», heter det i rapporten.
Annonse
– Dyp mistillit
At normen blir tema på møtet 10. januar er helt sikkert. Det bekrefter seniorrådgiver i KS Konsulent Håvard Moe, overfor Nationen. Han mener normen uttrykker en dyp mistillit til kommunene:
– Lærernormen er en eller annen form for dyp mistillit til at kommunene enten ikke skjønner hva som er det beste – eller ikke vil det beste – for barna, sier Moe.
KS får full støtte fra Fremskrittspartiet. De har vært motstander av normen siden Krf fremmet saken i 2017.
– Det er et stort mangfold innen skolesektoren og
elevmassen. En løsning som passer ett sted, er ikke nødvendigvis riktig et annet
sted. Slike ting bør bestemmes nærmest mulig dem det gjelder, sier Himanshu Gulati, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Frp.
– Generelt mener Frp at kommunene og den enkelte
skole bør kunne bestemme mer selv, både når det gjelder antall lærere, hvilke kompetanser
de krever av lærere og så videre. Å fjerne lærernormen er et steg i riktig retning.
