På 15 år er hver fjerde skole i Finnmark lagt ned

Ifølge statistikken Utdanningsdirektoratet har publisert har flere fylker hatt en betydelig nedgang i antall skoler de siste årene. 

I fem fylker er det i dag 20 prosent færre grunnskoler i dag enn det var for 15 år siden. 

De fem fylkene er: Finnmark, Innlandet, Nordland, Møre og Romsdal og Telemark.

Disse fylkene har også størst nedgang i antall elever. 

Prosentvis har både antall elever og antall skoler sunket mest i Finnmark. Siden 2015 er det blitt om lag 2000 færre elever. Nå teller de cirka 7700. 

I løpet av den samme perioden er det blitt 26, 7 prosent færre grunnskoler. Det betyr at hver fjerde skole er blitt lagt ned. 

Nå er det 60 skoler i fylket. 

Men det kan bli enda færre i årene som kommer. 

Barnetallet synker

I flere Finnmark-kommuner diskuteres skolestrukturen og mulige skolenedleggelser. Det er et tilbakevendende tema blant annet i Porsanger, Tana og i Sør-Varanger. I Hammerfest legger heller ikke ordfører Terje Rogde (H) skjul på at det er naturlig å se på sammenslåing av skoler. 

– Man kan ikke ha kun skoler med få elever, det er en kostnad det er opp til kommunestyret å vurdere. Det er naturlig å se på en sammenslåing hvis det er dårlig økonomi, sa Rogde til iFinnmark før jul.

Kommunen har i dag ni grunnskoler. Men barnetallet synker og det er flere skoler med få elever. 

Kvalsund barne- og ungdomsskole har 66 elever dette skoleåret. Forsøl skole (1.-10) har 27. Ved Kokelv oppvekstsenter er de seks. Og ved Akkarfjorden oppvekstsenter, som også er en 1.-10 skole, er det bare to elever, en i fjerde klasse og en på 9. trinn. For ni år siden var de oppe i 12. Siden har de gradvis blitt færre. 

Men den utviklingen til tross, foreldre og barn slåss for å beholde nærskoletilbudet.  

– Foreldre jeg snakker med sier det er viktig for dem å ha en skole i nærmiljøet. Folk som har kommet hjem igjen etter å ha bodd andre steder, sier at uten nærskole kunne de like godt bodd i Oslo. De trekker frem nærskolene som et viktig trekkplaster for å få folk til å bli boende, og få utflyttere til å komme nordover igjen, sier redaktør i iFinnmark, Arne Reginiussen. 

Denne uka skrev han en ukeslutt-kommentar om skolenedleggelsene. 

Han mener å se en ny taktikk fra lokalpolitikerne. 

– Litt mer dirty

I kommentaren bruker han Alta som eksempel. 

– I Alta har det stadig vært oppe forslag om skolenedleggelser, men de er blitt stoppet. Nå derimot, vedtok politikerne å bygge en stor ny skole, uten å vedta nedleggelser først. Vi har også avslørt at det ligger inne et salg av Elvebakken skole i økonomiplanen til kommunen, til tross for at skolen ikke er vedtatt nedlagt ennå, sier Reginiussen. 

Alta har 16 grunnskoler i dag. Halvparten av dem har om lag 100 eller færre elever. 

– Taktikken er å vedta å bygge storskoler først. Neste steg blir å presse gjennom nedleggelse av de mindre skolene. Det er jeg helt sikker på, mener iFinnmark-redaktøren. 

– Et par av skolene i Alta har færre enn ti elever. Er det liv laga for en skole å ha så få elever? 

– Vi hører stadig argumentet med at fagmiljøet for lærerne blir for lite ved små skoler. Men om man vil at folk skal kunne leve livene sine i disse områdene, tror jeg man må snu på det og heller diskutere hvordan man kan sikre den nødvendige kompetansehevingen. 

Ordfører i Alta,  Monica Nielsen (Ap), bekrefter at de har vedtatt å bygge en ny stor skole, som skal erstatte andre skoler. 

– Fornuftig

– Vi har også en langsiktig plan som vil innbefatte opprustning av andre skoler på sikt. Men det har vært viktig for oss å lande denne skolestruktursaken. Det har vært en sak som har pågått over mange år, sier hun. 

– Er byggingen av nye storskoler en ny taktikk for å legge ned flere små skoler? 

– Det er fornuftig å slå sammen noen av skolene vi har her i Alta, for å sikre et sterkere fagmiljø og fordi mange bygg er blitt gamle og dyre å vedlikeholde. 

– Hva tenker du om alle skolenedleggelsene i Finnmark? 

– Alta er en kommune i vekst, mens andre kommuner i Finnmark opplever en befolkningsnedgang. Det vil selvsagt påvirke antall skoler. 

– Blir det ikke en ond spiral? 

– Det er viktig med et godt skoletilbud til elevene i Finnmark. Men jeg kan ikke svare for hva andre kommuner gjør. 

Redaktøren i iFinnmark, Arne Reginiussen, tror de kommer til å skrive mangesaker om skolenedleggelser de neste årene. 

– Kommunedirektørene foreslår nye nedleggelser hvert år. Det er alltid en foreldreaksjon å skrive om, sier han. 

– Men den nye taktikken vi ser nå, den er litt mer dirty rett og slett. Jeg tror ikke alle er klar over hva vedtak om bygging av nye storskoler faktisk betyr.