Rektoropprop:
– Vi har nådd en grense

«Vi har nå kommet til et punkt der vi ser oss både pliktig og nødt til å varsle vår overordnede sjef om at grensa er nådd» står det i brevet som ble sendt til skolesjefen i Østre Toten kommune onsdag forrige uke.

Rektorene beskriver hvordan arbeidsoppgavene over flere år har økt i antall, omfang og kompleksitet. Arbeidsuker på 45 til 50 timer er mer regelen enn unntaket, skriver de i brevet.

– Dette er noe som har bygget seg opp over tid, så det er ingen impulshandling. Men nå har vi nådd en grense. Det er uholdbart at kvaliteten ved skolene våre skal være avhengig av at vi jobber på dugnad, sier Kjell Erik Vingebakken, rektor ved Hoffsvangen skole i Østre Toten kommune.

Rektorene har fri og uavhengig stilling, noe som innebærer at man skal kunne jobbe mer i intense perioder, og mindre i roligere perioder. Men rektorer og skoleledere har sjelden mulighet til å avspasere like mye som de har jobbet overtid. 

Rapportering stjeler tid

Vingebakken påpeker at han er talsperson for de åtte rektorene, som alle er ledermedlemmer i Utdanningsforbundet og sammen står bak brevet. De åtte kommunale barne- og ungdomsskoler som de leder, varierer i størrelse fra 20 til 45 ansatte, og 75 til 270 elever.

Skolene drives i henhold til 400 lover og forskrifter. Rektorene håndterer daglig 12 til 15 administrative programmer, plattformer og kommunikasjonskanaler. Det er spesielt tiden som går med til rapportering som har økt, står det i brevet.

– Vi får stadig nye oppgaver, innen blant annet økonomi, skoleskyss og rapportering. Det kommer på toppen av alt vi har fra før. Nå kjenner vi at nok er nok. Det holder ikke med ord om forståelse for vår situasjon, når vi må jobbe gratis. Vi må se handling, sier Vingebakken.

I brevet peker de at personalansvar innebærer å sørge for at ansatte får rettighetene ivaretatt, og at de får faglig og personlig oppfølging. De siste seks årene har elevmassen endret seg, med individuelle behov hos stadig flere elever, skriver de. I tillegg kommer krav og behov fra de foresatte.

I samme tidsrom har det blitt kuttet 30-40 stillinger ved de åtte skolene, omtrent halvparten lærere, står det i brevet. Det selv om elevtallet er noenlunde likt.

Skolesjefen lover å lytte

Skolesjef i Østre Toten kommune, Gunn Helen Skogen Rebne, ønsker ikke å kommentere innholdet i brevet. I løpet av den neste uken kommer Rebne til å invitere alle åtte rektorene til et møte.

– Jeg verdsetter initiativet og vil legge til rette for god dialog om det skolelederne er opptatt av. Det første vi må gjøre er å møtes ansikt til ansikt, sier hun.

Hun vil ikke gå i detalj på hva som blir veien videre, men sier at målet er å etablere en dialog med fokus på behov og muligheter, og bekrefter at Utdanningsforbundet i Østre Toten skal inviteres til samarbeidet. Rebne var rektor på en skole i Østre Toten kommune inntil august 2023.

– Rollen som rektor er veldig vid og kompleks. Det er en viktig, men krevende jobb, så en slik beskrivelse kjenner jeg meg igjen i, sier hun.

Store pengesummer til IT og konsulenter

Østre Toten kommune ble landskjent da de ble rammet av et hackerangrep i 2021. De fikk 16 millioner kroner fra staten for å rydde opp, men har ifølge NRK brukt totalt rundt 35 millioner. I tillegg fikk de en bot på fire millioner kroner fra Datatilsynet.

I en nylig omorganisering av Østre Toten kommune, har rektorene deltatt i en rekke grupper og møter. Det har endt med flere oppgaver til skoleledelsen. Samtidig forblir størrelsen på administrasjonen lik.

– Kommunen har over tid opprettet veldig mange nye lederstillinger, rådgivere og koordinatorer og bruker store pengesummer på IT og konsulenter i forhold til for noen år siden. I den prosessen har ingenting blitt styrket på den enkelte skole. Vi stiller spørsmål ved hvorfor skolene da skal administreres som for 25 år siden, sier rektor Kjell Erik Vingebakken.

Han beskriver hvordan jussen og byråkratiet har inntatt skolene de siste årene, og lurer på om politikere og administrativ ledelse i kommunen har tatt dette innover seg.

Etterlyser kommunale midler

I brevet stiller de åtte rektorene en rekke spørsmål og krav til skolesjefen i kommunen. De vil vite hvilke vurderinger som har blitt gjort rundt rektorers arbeidssituasjon og hvorfor administreringen av skolene ikke utvikler seg i takt med resten av samfunnet. 

De krever å involveres i prosesser som angår skolene. Til slutt krever de en kartlegging og analyse av rektorers arbeidssituasjon, som skal bidra til en konstruktiv dialog.

Kommunestyret har for en del år tilbake vedtatt at de «skal være Norges beste oppvekstkommune».

– Hvis vi skal få til det, mener vi som rektorer at vi må bruke mer av de kommunale midlene på en administrasjon som setter oss i stand til å kunne lede skolene på en bedre måte enn vi har muligheten til i dag. Slik vil Østre Toten også få langt mer igjen for pengene. Vi får til mye bra, men vi savner sterkt det vi beskriver i dette brevet, sier Vingebakken.