Barnehageansattes klesordning: 
Store forskjeller mellom kommunene

– Jeg syns det er helt latterlig. Vi får jo ikke de klærne vi trenger i en barnehagehverdag. Vi er ute i skog og mark, og det er høy slitasje på uteklærne.

Elise Kristine Elvenes-Leiros (26) er på jobb i barnehagen i Kåfjord kommune i Troms. I dag er det plussgrader og lett regn. Om noen uker blir det kaldere, og snart kommer snøen. 

Ut skal man uansett. Da trengs klær som tåler all slags vær.

Elvenes-Leiros får 2000 kr i året i klesgodtgjørelse, som hun må skatte av. Dermed må hun bruke av egne penger for å holde seg varm og tørr i jobben.

– Et par gode vintersko koster 2000 kr. Regntøy er skikkelig dyrt, og vanlige inneklær må byttes ofte siden det blir fort slitt og ødelagt, forteller hun.

Tusenvis av kroner i forskjell

Bare noen timer med bil nordover, i Alta kommune, får de 3000 kr i året over lønnslippen. 
I Vestvågøy kommune i Lofoten får de 4000 kr.
Mens enda lenger sør, i Bodø kommune, får de ansatte 7000 kr i året.

Utdanningsnytt har vært i kontakt med lokallagsledere i Utdanningsforbundet i over 60 kommuner. Vår oversikt viser at de ulike avtalene utgjør tusenvis av kroner i forskjell, fra ingenting til 7000 kroner.

Det som avgjør hvor mye barnahageansatte får, er lokale forhandlinger. Målet med slike forhandlinger er at det skal tas hensyn til ulikt klima og forskjellige lokale forutsetninger.  

Aina Beate Skjefstad Andersen, forhandlingssjef i Utdanningsforbundet, forklarer det sånn:

– Kommuner er veldig forskjellige. Derfor er det en fordel at de lokalt kommer frem til hva som er det lokale behovet for arbeidstøy.

Elvenes-Leiros i Kåfjord var ikke klar over at de fikk mer i «nabotraktene».

– Det er litt kaldere i Alta enn her, men det er fortsatt kaldt her, og vi trenger like gode og varme uteklær som dem. Det er ikke rettferdig at vi skal få mindre, mener hun.

Forhandlingssjefen i UDF er enig.

– Klær koster jo stort sett det samme i hele landet, sier Andersen.

Tariffstridig

Utdanningsnytt har allerede skrevet om Kragerø kommune hvor de ikke gir de ansatte klær i år. Og Lillehammer kommune, hvor de ansatte fortsatt venter på klær fra kommunen etter ny avtale. 

Arbeidstøy til barnehageansatte er ikke regulert i loven. Men gjennom tariffavtale. Arbeidstøy til de som jobber i norske kommuner (bortsett fra Oslo), er regulert i en særavtale med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS.

Godtgjørelsen kan skje på to måter:

• Hovedregelen er at ansatte får utlevert arbeidstøy etter behov. Men det er opp til partene lokalt å avtaler hva som trengs av utstyr.
• Eller den ansatte kan selv kjøpe arbeidstøy mot kvittering. Summen avtales.

Likevel kan Utdanningsnytt dokumentere at det er utbredt i Kommune-Norge med en fast sum over lønna. En ordning som egentlig er tariffstridig, ifølge KS. Også UDF mener denne praksisen er problematisk.

– Et fast beløp over lønnslippen vil kunne resultere i at arbeidstaker blir skattlagt for godtgjøringen. Blir hen det, vil dette etter mitt syn være et brudd på avtalen, sier forhandlingssjefen i UDF. 

Får klesgodtgjørelse i tillegg

I Bergen kommune har de valgt en løsning som svarer på tariffavtalen, samt gir det lille ekstra. Ansatte i kommunale barnehager får:

1. Varmedresser, mellomlag av ull eller fleece, regntøy, et par egnete sko og gummistøvler.

2. Forkle, lagerfrakk, laboratoriefrakk eller annet egnet beskyttelsesplagg til bruk under aktiviteter som kan medføre tilgrising av eget tøy.

Når klærne er utslitte eller ødelagte, kjøper man nytt. 

I tillegg til dette får de ansatte en godtgjørelse over lønna for å kompensere for at innetøyet blir fortere slitt og må vaskes hyppig. Summen er på 1920 kr i året. 

– Denne kleskompensasjonen får de ansatte i barnehagen på grunn av arbeidets egenart. De kryper på gulvet, får leverpostei, oppgulp, spy og snørr på sitt private tøy. Det må vaskes ofte, og blir lettere slitt, sier hovedtillitsvalgt for de kommunale barnehagene i UDF Bergen, Kjersti Bernes Drageide.

Også i Bærum kommune praktiserer de en todelt løsning der de ansatte får, eller får låne, utedress eller regntøy etter behov, samt en årlig sum på 3635 kr. Ulike varianter av dette praktiseres også i andre kommuner.

Mange steder er det kommunen som står for klær med logo på. Mange lar også de ansatte kjøpe klær via egen leverandør, som gjør at summen du får handle for, ikke må skattes av.

Får ingenting

Mens de noen steder får både klær og penger, er det andre steder de ikke får et rødt øre.

I Robek-kommunen Kragerø kjøpes det ikke inn klær i det hele tatt til de ansatte i år, mens i Vardø kommune eksisterer det ingen avtale. 

– Har UDF gjort en god nok jobb sentralt når vi ser at mange kommunalt ansatte i barnehage/SFO/1.klasse ikke får klær fra arbeidsgiver, eller nok penger å kjøpe for?

– Vi forventer at alle parter forholder seg til fremforhandlede avtaler og de forpliktelser som ligger i det. Der det er behov for arbeidsklær, for eksempel for ansatte i barnehage eller på yrkesfag, legger jeg til grunn at de får dekket utgifter til arbeidstøy på linje med ansatte i teknisk etat i Kommune-Norge og industrien i privat sektor, svarer forhandlingssjefen. 

Hun mener det er viktig at et brudd på avtalen blir tatt videre.

– Etter avtalen med KS (SGS1002) så blir det slått fast at arbeidstakere i kommunen skal ha arbeidstøy etter behov. Er det uenighet om dette lokalt, så skal uenigheten behandles i lokal nemd, dette følger av Hovedavtalen i KS tariffområde, del A § 6-2, skriver hun i en e-post. 

Føler seg ikke verdsatt

Aller helst vil Elvenes-Leiros i Kåfjord i Troms at kommunen skal kjøpe inn klær og sko til de ansatte. Men det er viktig at det er tilpasset jobben i barnehage. Det må være av god kvalitet, mener hun. 

26-åringen forteller at hun ikke føler seg verdsatt når hun ikke får utstyr til å gjøre jobben sin. 

– Barnehageyrket er det minst verdsatte yrket i samfunnet. Det er utrolig kjedelig å bruke så mye av lønna bare for å kjøpe klær jeg trenger i jobben min.

Maren (27) byttet jobb fra Frogner til Galgeberg – fikk 1000 kr mindre i «klespenger»