Civita skriver om bemanningsnormer i barnehagen: Har ikke forstått hva en barnehage er

Mens barnehagesektoren preges av bemanningskrise og mange barnehager sliter med å holde åpent, har Aslak Versto Storsletten i den liberale tankesmien Civita tatt på seg jobben med å finne ut om normene for bemanning er overflødige. Jeg har en mistanke om at han hadde bestemt seg for svaret før han startet undersøkelsen.

Notatet til Versto Storsletten konkluderer med at barnehagen kan klare seg fint uten normer for bemanning og lærertetthet. Jeg mener han bommer grovt, og det er to grunner til det. For det første velger han å se helt bort fra den virkeligheten som barn, foreldre og ansatte står i. For det andre forstår han ikke hva en barnehage skal være.

VG har formidlet undersøkelsen som Utdanningsforbundet Akershus har gjort, og som viser at barnehagene nesten aldri oppfyller normene for bemanning. Foreldre og ansatte er fortvilte over at barna ikke får det tilbudet de har krav på. Kommunalsjef Bodil Moe i Asker kommune har en klar bønn til nasjonale myndigheter: – De må sikre tettere bemanning gjennom dagen for at barnehageansatte skal kunne ivareta de oppgavene de har ansvar for. Slike ytringer blir ikke nevnt i Civitas notat.

Civita bygger på smal kunnskap

Hvem er barnehagen til for og hva skal en barnehage være? Hva er det bemanningen skal bidra til? Dette er spørsmål man må kunne svare på, for å kunne avgjøre om bemanningen er god nok. Jeg tror ikke Versto Storsletten har satt seg inn i hvilket oppdrag barnehagen har. Det er i alle fall ikke synlig i notat eller lagt til grunn for konklusjonen.

I notatet hevder han at ettersom foreldrenes fornøydhet ikke har økt etter innføringen av bemanningsnormen, så har normen ingen hensikt. Bemanningen økte etter innføring av normene i 2018, først og fremst i de private barnehagene. Som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) påpeker, bidro normene til en mer likeverdig barnehagesektor – og vi skulle dermed tro at de har hatt en viss effekt. Men Versto Storsletten konkluderer med at normen likevel ikke fungerer, ettersom foreldrenes fornøydhet ikke har økt i den årlige foreldreundersøkelsen.

At foreldrene ikke er barnehagens viktigste brukere, og at de ikke er til stede i barnehagen mer enn noen få minutter om dagen, ser ikke ut til å rokke ved denne overbevisningen. Han nevner heller ikke det som har endret seg vesentlig i foreldreundersøkelsene – at foreldrene oftere er misfornøyd med bemanningen.

Et tilfredsstillende pedagogisk tilbud

Barnehagens primæroppgave er ikke å passe barna mens foreldre er på jobb, men å gi barn et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. Dette oppdraget er beskrevet i barnehagens rammeplan, og er en atskillig mer kompleks oppgave enn å løse foreldrenes behov for barnepass. Vurderingen av dette oppdraget krever bred kunnskapstilnærming.

Kunnskapsdepartementet har nylig laget en veileder som utdyper hva det betyr at barnehagen er en god pedagogisk virksomhet.

Veilederens hensikt er å sette eiere og ansatte i stand til å vurdere når bemanningen i barnehagen er for dårlig til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud, og når eier av barnehagen derfor må styrke bemanning.

Ifølge veilederen er det ikke nok at barn får tilsyn, og at barnehagen er et fysisk trygt oppholdssted for barn. Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning. Barna skal ha fysisk og sosial omsorg og støtte, de skal oppleve å ha medvirkning i daglige aktiviteter. Barnehagen har et ansvar for at alle barn inkluderes i lek og meningsfull aktivitet, og at alle barn har nære og gode relasjoner til ansatte. Barnehagen skal være et stimulerende miljø som støtter opp om barns allsidige utvikling. 

Når personalet ikke får ivaretatt det pedagogiske tilbudet, da er bemanningen for dårlig. Jeg tror alle ser at dette er et oppdrag og et tilbud som ligger milevis fra et tilbud som er «oppbevaring» av barn.

Både foreldre og ansatte ser at barna i barnehagen bare får tilsyn i store deler av dagen. Versto Storsletten er imidlertid lite opptatt av å lete etter barns erfaringer i barnehagen. Kun en gang trekker han fram hva bemanningen betyr for barna, og da refererer han en gruppe studenter som har gjort et studiebesøk i en dansk barnehage med lav bemanning. Bemanningen var faktisk så dårlig at studentene skriver at de ansatte ikke har tid til å knytte relasjonelle bånd til barna. 

Det Storsletten trekker fram fra dette studentarbeidet, er antagelsen om at barna blir mer selvstendige når de ansatte ikke har tid til å samhandle med dem. Dette er vel ikke akkurat en kunnskapskilde man forventer at Civita skal lene seg tungt på?

Eiere trumfer barn

Mangelen på referanser til barns erfaringer og opplevelser, og mangelen på bred kunnskapsdokumentasjon, er sannsynligvis en konsekvens av at Versto Storsletten først og fremst er opptatt av barnehageeiere. Kommunal og privat handlefrihet, samt økonomisk innsparing, er argumenter som taler mot normene.

Men økonomiske argumenter kan ikke trumfe barns beste i barnehagene – verken de kommunale eller de offentlige. Alle barnehager er offentlige arenaer, betalt av fellesskapets penger og forpliktet på det oppdraget fellesskapet har gitt barnehagene. I veilederen for bemanning i barnehagen står det: I alle vurderinger som gjelder barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet og for alle ansatte. Dermed er barnets beste et moment som alltid skal vurderes i saker som gjelder barn, også i vurderingen av om bemanningen er tilstrekkelig … I vurderingen opp mot andre hensyn, for eksempel økonomiske hensyn, skal barnets beste tillegges stor vekt.

I Civitas notat er vurderinger av barns beste fraværende, derfor gir heller ikke notatet noen reell vurdering av normenes verdi.