Pandoras eske og ytringsfrihetspris til lærere

Grekerne hadde en forestilling om at kaoskrefter trengte å kontrolleres. Lokket til Pandoras eske måtte aldri noen ta av, for da ble kaoskreftene sluppet løs.

Lærere ved Oslo Katedralskole har fått Fritt Ords ytringsfrihetspris for å advare om at undervisning om rasisme er blitt vanskelig, selv for lydhøre lærere, som tar hensyn til elevers erfaringer med rasisme, illustrert ved mediestormen rundt nettstedet Rasisme i Norges kritikk av bruk av N-ordet i et antirasistisk dikt brukt i undervisning ved skolen.

Elever har med seg en digital ryggsekk til skolen hver dag, som inneholder kaoskrefter, som er en trussel mot demokratiet og mot oppvekst med sunne verdier. Teknologiselskapenes kyniske forretningsmetoder er kaoskreftene, som ikke burde ha vært sluppet løs på skjøre barne- og ungdomssinn. Barn og unge har hjerner under ombygging, manglende selvinnsikt, manglende selvkontroll og empatiske evner, som først blir ferdig utviklet i midten av 20-årene.

Destruktive sider i barn og unge får utfolde seg under makten som ligger i den multifunksjonelle mobilen med kamera i stand til å gjøre lydopptak og filmopptak. Opptak kan redigeres, og slippes løs i ulike ekkokamre blant jevnaldrende på Instagram og Tik Tok. I nær fremtid vil tekster, filmsnutter og lydopptak kunne redigeres ved hjelp av kunstig intelligens brukt av barn og unge.

Makten til sosiale medier

Sosiale medier er underordnet forretningsmetoder som gjør bruk av kynisk manipulering av følelser, frykt og flokkmentalitet. Filming og opptak på skjulte mobilkamera går rett ut blant algoritmer og ekkokamre på Instagram og Tik Tok.

Demokratiet, limet i samfunnet og i fellesskapene blant jevnaldrende barn og unge rives i stykker av algoritmer i sosiale medier, Instagram og Tik Tok. Sosiale medier er i ferd med å erobre definisjonsmakten om hva som er rasisme og hva som ikke er det, hva som er sant og usant, og hva som er vesentlig og uvesentlig.

Den røde streken, som definerer hva som utgjør det vonde i samfunnet vårt; rasisme, fremmedfrykt, intoleranse og det krenkende, er det blitt vanskelig å vite kriteriene for hvor går. Det er vanskelig å vite hvem som definerer hva som er kriteriene, for hva som er uakseptabelt.

Aktivistgrupper og influensere med instagramkontoer med velmente intensjoner er ved hjelp fra algoritmene i sosiale medier i stand til å påvirke barn og unges livsverden på måter som overstyrer læreplaner, lærernes profesjonskultur og lærebøkenes sunne kollektive fornuft. I utgangspunktet velment antirasisme blir ved algoritmers makt forsterket ved følelsesstyrt flokkmentalitet på Instagram og Tik Tok. Velment antirasisme kan filtrert gjennom kaoskrefter få destruktive og udemokratiske utslag blant barn og unge.

Lærerne må ta tilbake definisjonsmakten

Lærerne kvier seg for å være de voksne i klasserommet, og for å insistere på tverrfaglige læreplanmål om «demokrati og medborgerskap» i møte med sosiale mediers kaoskrefter ved spiraler av digital reaksjon og motreaksjon. Ekstremister får lov å styrke hverandre gjensidig, dersom de voksne ikke tar tilbake definisjonsmakt om hva som er sant og usant, vesentlig og uvesentlig i skolen og i klasserommet.

Debatten om ytringsfrihetsprisen til lærerne på Oslo Katedralskole berører dype demokratiske utfordringer. I en global og digital verden har skolesamfunnet og lærerne samme utfordringen som massemedia har: hvem skal være redaktørene som garanterer for sikker og sann kunnskap, og som skiller vesentlig fra uvesentlig?

I skolen har kvalitetssikrete lærebøker tidligere hatt en tilsvarende redaktørrolle i lærerne, elevene og skolens informasjonsverden. All kunnskap og informasjon som er tilgjengelig på digitale læringsplattformer og på internett, kan ikke erstatte lærebøker, som ansvarlig redaktør for gyldig kunnskap i skolen. Statlig kvalitetssikring av lærebøker ved nedsatte nemnder bestående av kvalifiserte fagpersoner må etableres på nytt, etter å ha blitt avskaffet i år 2000. Kvalitetssikrete lærebøker er den beste motvekten mot kaoskreftene sluppet løs av algoritmer og sosiale medier.

Kenan Malik har rett når han mener antirasismen trenger på nytt å koble seg opp mot opplysningstidens rasjonelle verdier, med idealer om å være universelle. Opplysningstidens rasjonalitet, som gjorde det mulig å bygge kollektiv, som kunne samhandle i det godes tjeneste, er bedre fundament for både norsk flerkulturelt og flerreligiøst samfunn og skole, enn romantikkens vekt på følelser og individualisme basert på kulturell etnisitet. Kvalitetssikrete lærebøker i skolen bør legge mer vekt på kunnskaper om opplysningstiden. Lærere i norskfaget bør sammen med elevene lese flere tekster fra opplysningstiden, og ikke færre, slik de nye kompetanse-baserte læreplanene, fagfornyelsen, krever.

Lærere må undervise om rasisme

Lærere må vise forståelse og ydmykhet i møte med elever med erfaringer med rasisme, også i undervisning om rasisme. Lærerne er imidlertid lovpålagt i læreplaner å undervise om fordommer og rasisme. Lærere i norsk skole, som i hovedsak er hvite mennesker, kan ikke holde seg unna å undervise om rasisme. 

Flertallet av norske lærere kan ikke i egenskap av å være hvite, la være å undervise om den rasismen Arve Beheim Karlsen ble utsatt for, og om rasismen Brynjulf Tjønn har opplevd og beskrevet i sine dikt. Norske lærere kan ikke vente med å fortelle om og hedre Arve Beheim Karlsens minne.

Kampen mot rasisme er noe vi i solidaritet burde samle oss om, og ikke noe vi kan vente med til enda flere med ikke-hvit bakgrunn er blitt norsklærere. Det kan ikke gjelde ulike regler for hvordan rasisme kan bekjempes avhengig av hvilken etnisk gruppe lærere tilhører. Kenan Malik har beskrevet antirasisme, som er fremmed for idealene fra opplysningstiden, med ordene Stay in your lane, hold deg til din egen gruppe!

Alle elever er avhengige av voksne med handlingsrom, som tør å være voksne, for å skape trygge læringsmiljø for sosial og faglig utvikling i kollektiv av jevnaldrende i klasserom. Elever trenger voksne som beskytter barn og unge mot kaoskreftene i Pandoras eske.

Fritt Ord-pris til lærere for ytringer om rasismeundervisning

Rasismeundervisning inn i Oslo-skolen