– Før covid-19 var jeg frisk og i god form, skriver
barnehagelæreren, som ønsker å være anonym, i en e-post.
Tidligere jobbet hun fulltid som pedagogisk leder, likte å
trene og være sosial med venner.
– Jobbdagene var hektiske, og jeg likte det. Jeg hadde mye
ansvar og opplevde at jeg mestret oppgavene mine, skriver hun.
Tidlig i 2021 ble hun smittet på jobb i barnehagen og ble
svært syk med covid-19. Etter den akutte sykdomsperioden ble hun aldri frisk
igjen. Hun fikk langvarige plager, også kjent som lang-covid.
– I dag, tre år etter, har jeg problemer med konsentrasjon
og hukommelse. Jeg er sensitiv for lys, lyd og bevegelser rundt meg og blir
lett sliten av fysisk og sosial aktivitet.
Kvinnen kan nå kun jobbe 20 prosent i barnehagen, og da med
ekstra tilrettelegging.
– Jeg har ikke kapasitet eller oversikt til å fylle rollen
som pedagogisk leder på avdelingen, men fungerer som en grei vikar.
Aktivitetsavpasning er viktig. Jeg må hele tiden prøve å finne rett balanse
mellom aktivitet og hvile. Gjør jeg for mye, tar det uforholdsmessig lang tid å
komme seg igjen, skriver hun.
Hun forteller at hun fortsatt har et mål om å komme tilbake
i full stilling.
– Men månedene går med lite framgang. Det er krevende og
frustrerende.
Fikk først avslag
I 2020 ble «Covid-19 med alvorlige komplikasjoner» lagt til i yrkessykdomsforskriften, noe som innbar at dette skulle likestilles med yrkesskade.
Barnehagelæreren fikk godkjent lang-covid som yrkessykdom av
NAV. Mens godkjent yrkessykdom gir enkelte utvidede rettigheter i NAV-systemet,
gir det ikke nødvendigvis noen umiddelbar økonomisk kompensasjon.
Yrkessykdom
En sykdom kan godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en
følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er
nevnt i forskrift om yrkessykdommer.
Covid-19 med alvorlige komplikasjoner er oppført på listen
over sykdommer som skal likestilles med yrkesskade.
Følgende vilkår
gjelder for covid-19 som yrkessykdom:
- Smitten må ha
skjedd i et spesielt smittefarlig miljø.
- Sykdommen må ha
ført til alvorlige komplikasjoner.
I tilfeller hvor man får påvist covid-19, må man være nøye
med å få dokumentert smittetilfellet hos lege, gjerne sammen med en
beskrivelse av hvor og når det er trolig at man ble smittet.
Yrkesskadeforsikringen
kan gi krav på betydelige utbetalinger i tillegg til det arbeidstakeren har
krav på etter folketrygdloven. Aktuelle krav er:
- Påførte og
fremtidige utgifter, for eksempel til medisinsk behandling og hjelp i hjemmet.
- Inntekt som
allerede er tapt og tap i fremtidige inntekter på grunn av skaden/sykdommen.
- Erstatning for
varige mén.
Her kan du lese mer om hvordan du bør gå fram ved yrkesskade/yrkessykdom.
Kilde: Utdanningsforbundet.
Barnehagelæreren hadde også yrkesskadeforsikring, som kan utløse rett på erstatning ved yrkessykdom. Men forsikringsselskapet er ikke bundet av NAVs vurderinger, noe som gjør at man kan ha to parallelle prosesser som får ulikt utfall.
For å bli godkjent som yrkessykdom, må arbeidet normalt ha funnet sted «i miljøer med særskilt sykdoms- eller smittefare». I dette tilfellet mente forsikringsselskapet at jobben i barnehagen ikke falt inn under dette vilkåret, og de avslo derfor å godkjenne
plagene som en yrkessykdom.
Barnehagelæreren fikk da bistand fra
Utdanningsforbundet til å klage saken inn for Finansklagenemnda.
– Nemnda er
ofte et hensiktsmessig alternativ til rettssak for domstolene, blant annet for forsikringssaker ved yrkesskade, skriver Jonas Thorsdalen Wik i en e-post. Han
er advokat i Utdanningsforbundet og har bistått barnehagelæreren i saken.
Forsikringsselskapet snudde
Underveis i klageprosessen aksepterte forsikringsselskapet at det i dette tilfellet var snakk om en arbeidsplass med
særskilt smittefare, noe som også handlet om smittenivået i den aktuelle
kommunen på tidspunktet.
De tok derfor saken til ny behandling, hvor den rådgivende
legen i forsikringsselskapet også mente at det var en årsakssammenheng mellom
covid-19-sykdommen og de alvorlige plagene barnehagelæreren har hatt i
ettertid.
Dermed ble det forhandlet fram en erstatning på rundt en
million kroner for yrkessykdom.
– Vanskelig å bevise
Jonas Thorsdalen Wik forteller at dette er den første saken
de har hatt som har endt med erstatning for lang-covid som yrkessykdom for en
lærer eller barnehagelærer.
– Vi har flere pågående yrkesskadesaker som skyldes
lang-covid, som enten er til vurdering eller der den fremtidige arbeidsevnen
fortsatt er uavklart, som gjør at man avventer et fremtidig oppgjør. Ofte tar
det en del år før den fremtidige arbeidsuførheten er tilstrekkelig klarlagt,
ikke minst i lang-covid-sakene. Her er det også mye usikkerhet om fremtidig
prognose og sykdomsutvikling, som gjør disse sakene krevende, skriver han i en e-post.
Han peker på at det er en utfordring i saker om lang-covid at
det fortsatt er mye ved sykdommen man ikke vet, for eksempel årsakene til at
noen rammes hardere enn andre, og hvor lenge tilstanden normalt vedvarer. Det kan derfor være krevende å bevise årsakssammenheng mellom covid-19
og de langvarige plagene i etterkant.
– Det gjenstår fortsatt en del uklarheter rundt lang-covid
som yrkessykdom, både fra et juridisk og medisinsk perspektiv. Det gjøres
imidlertid mye god og viktig medisinsk forskning på feltet. Det er også
naturlig at vi etter hvert får flere rettslige avklaringer, skriver Wik.
– Viser at det nytter
Barnehagelæreren, som fortsatt er alvorlig syk flere år
etter covid-19, forteller at hun håper hennes sak kan hjelpe andre som er i
samme situasjon.
– Det er mange som strever, og det er fint å vise at det
nytter. For en del vil det kanskje også være en aha-opplevelse hvis de forstår
hvor mye dokumentasjon som skal til, skriver hun i en e-post.