Torsdag denne uka forlater Trondheim kommune formannskapsmodellen og går over til en parlamentarisk styreform. Det innebærer at et byråd overtar den daglige styringen av byen basert på støtte fra et flertall i bystyret. 

Dagens flertall består av Høyre, Venstre og MDG. De har nå lansert sin byrådserklæring: Leangen-erklæringen. Der er det en punktliste over tre sider som forteller hvilke planer de har for oppvekstområdet.

– Vi ønsker å skape en motiverende arbeidshverdag for dem som jobber i skolen. Det er viktig at lærere og fagpersoner i skolen har metodefrihet og mulighet til å tilpasse undervisningen etter de pedagogiske vurderingene de mener er riktige, sier den ferske byråden for utdanning i Trondheim, Lucie Katrine Eidem fra Venstre.

– Vi skal ikke detaljstyre lærerne, men må finne gode løsninger i samspill med dem, sier hun.

På barnehagefeltet er hun også opptatt av trivsel og motivasjon.

– Jeg har jobbet med HR i 15-16 år og er opptatt av trivsel på jobb. Hvis ansatte opplever mestring i hverdagen, at det er nok folk på jobb og at de blir involvert og har medbestemmelse, da gjør det noe med motivasjonen i jobben. Og jeg tror det igjen gir barna en bedre barnehagehverdag, sier Eidem.

– Vakre ord hjelper ikke

I Utdanningsforbundet Trondheim er de imidlertid bekymret for at det blir mange fagre løfter uten ressurser til å gjennomføre. 

– Dette er jo valgløfter som totalt sett innebærer flere hundre friske millioner kroner til skoler og barnehager. Samtidig ser vi store kutt i budsjettene nå, så det er vanskelig å tro på, sier Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim.

Hun sier det er mange fine visjoner og ambisjoner i plattformen.

– De høres flotte ut på papiret og en god del av forslagene er det lett å slutte opp om. Men nå er det så kritisk stilt med økonomien i Trondheim, at vi har ingen tro på at vakre ord på papiret hjelper på kvaliteten i skolene og barnehagene i byen nå, sier hun.

Hun peker på at en lang rekke av tiltakene byrådet har på lista er noe som krever mer bemanning. Som mer praktisk undervisningshverdag, fleksibelt barnehageopptak og å styrke overgangen fra barnehage til skole.

– Det krever flere ansatte å få disse tingene til. Derfor må det friske midler til dersom disse tiltakene faktisk skal gjennomføres. Og det i en sektor som allerede er underfinansiert og på sparebluss, sier Tingstad.

– Høres ut som detaljstyring 

I Leangen-erklæringen fra det ferske byrådet er det flere punkter som signaliserer oppbemanning, blant annet å øke grunnbemanningene i barnehagene, noe det er satt av noe penger til i budsjettene per nå. Det ble tidligere i år også satt av penger til å bedre bemanningen på 1. trinn i skolene.

I tillegg er det et punkt om å få flere faggrupper inn i skolene for å styrke laget rundt elevene slik at «læreren får være lærer».

Men det siste halvåret har det kommet fram at situasjonen er kritisk i kommuneøkonomien, noe som har medført store millionkutt i oppvekstsektoren i Trondheim. Det har blant annet resultert i det stikk motsatte av løftene i byrådserklæringen, nemlig nedbemanninger i skolene.

Tingstad i Utdanningsforbundet sier alt nå handler om økonomisk styring og frykter at det vil ramme barn, elever og ansatte.

– Vi trenger mer ressurser for å ansette flere folk i skoler og barnehager slik at de kan gi et tilbud som står i forhold til de lovpålagte oppgavene de har, sier hun.

– Ett av tiltakene er at hver enkelt klasse skal utarbeide en egen plan for å bekjempe mobbing og voldsbruk – vil det kunne føre til enda flere oppgaver og dokumentasjonsarbeid for lærerne?

– Det høres ut som detaljstyring. Vi mener det bør være opp til rektorer, lærere og skolene selv å styre hvordan de best jobber med slik oppfølging. Så kan heller politikerne konsentrere seg om å sørge for at det er nok folk til å jobbe forebyggende mot mobbing og vold i skolen, sier Tingstad.

Hun sier at til tross for det dystre økonomiske bakteppet, så ser lokallaget fram til samarbeidet med den nye byrådslederen for oppvekst, og de ønsker henne lykke til med det viktige arbeidet som ligger foran henne og resten av byrådet. 

– Så er vi også spente på hvordan det blir med partssamarbeidet i den nye parlamentariske modellen. Vi har hatt veldig godt partssamarbeid med formannskapsmodellen, noe vi har mål om å videreføre i ny modell. Vi er bekymret for at flere beslutninger nå kan ende opp med å bli tatt i mer lukkede rom, og mener partssamarbeidet derfor vil være en nøkkel for å sikre gode og demokratiske prosesser, sier Tingstad.

– Skal klare å gjennomføre

Byråd Lucie Katrine Eidem (V) vedgår at det er en krevende budsjettsituasjon for alle kommunens tjenester.

– Så det er viktig for oss å sikre god økonomisk styring framover. Men det betyr ikke at vi ikke skal klare å gjennomføre viktige tiltak for de utfordringene vi står overfor i skoler og barnehager.

Hun sier det blir tøffe prioriteringer framover.

– Men selv om det gjøres budsjettkutt, er det også satt av midler som skal bidra til å sikre en trygg og god skolehverdag. Det er vår oppgave som politikere å sikre at skolene og barnehagene har det finansielle handlingsrommet de trenger for å sikre en god hverdag for ansatte, barn og elever, sier hun.

Arbeid mot vold og mobbing

De siste årene har det vært en rekke mediesaker og rapporter om mer mobbing, vold og uro i skolene. Også i byrådserklæringen i Trondheim blir det listet opp flere punkter som handler om nettopp det.

– Dere har et punkt om å styrke skolenes sanksjonsmuligheter ved brudd på ordensreglementet, hva innebærer det i praksis?

– Vi vil gå mer systematisk til verks for å ta tak i de utfordringene vi har sett med flere saker med vold og uro i trondheimsskolen. Det er behov for en mer koordinert innsats for å se på handlingsrommet for å ta tak i ganske alvorlige situasjoner, sier Eidem.

– Det er også et punkt om at hver klasse skal utarbeide en plan for å bekjempe mobbing og voldsbruk – betyr det mer plikter med dokumentasjon og tidsbruk for lærerne?

– Jeg tror absolutt alle klasser jobber med dette fra før. Dette handler om å få mer struktur på det arbeidet alle allerede gjør. Å gi lærerne flere verktøy, som er tilgjengelige og utarbeidet for alle, som kan gjøre det litt lettere å involvere eget klassemiljø i dette arbeidet. Vi må tak i utfordringene med en økende tendens til mobbing og vold i skolen, sier Eidem.