Dette gjorde at lærerne hadde høyest lønnsvekst i fjor

Fredag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsutviklingen endte opp i 2024 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I pandemiperioden 2020-2022 endte undervisningsansatte med betydelig lavere lønnsvekst enn andre grupper, men i 2023 snudde det. Nå viser tallene at lærerne landet godt over snittet også i 2024.

Den gjennomsnittlige lønnsveksten for alle grupper var på 5,3 prosent.

– Undervisningsansatte i kommunene hadde en lønnsvekst på 5,6 prosent, mens øvrige kommuneansatte hadde en lønnsvekst på 5,4, sa leder for TBU, Geir Axelsen, da tallene ble lagt fram.

Men den høyere lønnsveksten blant lærerne skyldes ikke at de fikk mer enn andre i lønnsoppgjøret.

– Det skyldes at alle som utdanner seg til lærere i dag tar masterutdanning og får høyere lønn enn før, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding.

Også Utdanningsforbundet peker på at dette kan ha bidratt til å trekke lønnsveksten opp for de undervisningsansatte.

Det er dette som kalles sammensetningseffekter. Gjennomsnittslønna til hele lærergruppa går opp fordi det blir ansatt stadig flere lærere med lengre utdanning. Disse har krav på høyere lønn og drar dermed opp snittet for hele gruppa, noe som vil komme til syne i TBU-tallene som høyere lønnsvekst.

Slo prisveksten

Ansatte fikk en solid reallønnsvekst i fjor på 2,5 prosent, ifølge beregningene fra TBU. Det betyr at lønningene har økt betydelig mer enn prisveksten i fjor. 

– Det er bra at norske lønnstakere for første gang på fire år har fått reallønnsvekst. Det skulle bare mangle, sier Steffen Handal, leder i Unio, i en pressemelding.

Handal peker på at lønnsveksten i staten var altfor dårlig gjennom fjoråret. Den kraftige satsingen på forsvar, gjør at denne gruppen trekker lønnsveksten i staten opp i betydelig grad. Dersom forsvaret holdes utenfor, var lønnsveksten for statsansatte på 4,9 prosent.

– Det må staten som arbeidsgiver bære hovedansvaret for. Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt sammenliknet med nivået for utdanningsgruppene i privat sektor. Lønn må i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Handal.

Lærerne på bunn

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er opptatt av at man må se mange oppgjør samlet over tid for å vurdere lønnsutviklingen til de forskjellige gruppene.

– Vi er fornøyde med at lærerne, barnehagelærerne og andre i offentlig sektor fikk mer å rutte med i fjor, men lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor er fortsatt for stort. De vedvarende høye lønnsforskjellene mellom industrien og offentlig ansatte bidrar ikke til en rekrutterende lønnspolitikk sier Røsvoll i en pressemelding.

For selv om lærerne i skolen har hatt et par gode år i lønnsstatistikken, ser det ikke like bra ut dersom man ser på de siste fem årene samlet.

Da er lønnsutviklingen slik for de forskjellige gruppene:

Røsvoll peker på at kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte. 

– Skal vi møte framtida med ansvarlighet og mulighet for bærekraft i velferdssamfunnet, må disse forskjellene reduseres. Vi må altså se en rekke oppgjør med en økonomisk ramme som kan bidra til å redusere lønnsgapet til privat sektor, ikke ytterligere forsterke det, sier Røsvoll.

I KS påpeker de at det er krevende kommuneøkonomi ved inngangen til årets lønnsoppgjør, og at kommunenes lønnsutgifter ikke kan øke mer enn hva staten kompenserer dem for de økte utgiftene til lønn.

– KS konstaterer at nok en gang er lønnsveksten i andre offentlige tariffområder høyere enn i kommunesektoren, sier Tor Arne Gangsø.