UDF-lederen før lønnsoppgjøret:
– Lønn har stor betydning for yrkesvalget til ungdom

Denne uka deltok han på et pressetreff om lønnsoppgjøret i regi av hovedorganisasjonen Unio, som blant annet forhandler på vegne av lærere og barnehagelærere i kommunal sektor. Geir Røsvoll begynte som leder i Utdanningsforbundet ved nyttår, og med den rollen følger også ansvaret som forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjøret med KS.

– Vi trenger reallønnsvekst, men vi trenger også å komme over det som blir anslaget fra frontfaget. Skal vi klare å rekruttere de dyktigste menneskene inn i offentlig sektor, må vi ha konkurransedyktig lønn, sier Røsvoll.

Han peker blant annet på signaleffekten lønn har på yrkesvalg blant unge.

– Ungdom som skal inn i yrket ser selvfølgelig på lønn. Det har stor betydning for yrkesvalget til ungdom, sier han, med et hint til hvordan søkertallene de siste årene har stupt til både barnehagelærer- og lærerutdanningene.

Privat sektor dro ifra

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet av forhandlingene i industrien er det som kalles frontfagsrammen, og det er et anslag for hvor høy lønnsveksten vil bli i industrien. Denne frontfagsrammen blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.

De siste årene har det vært mye, tidvis opphetet, diskusjon om frontfagsmodellen. Bakgrunnen er at privat sektor i løpet av pandemiårene hadde betydelig høyere lønnsvekst enn frontfagsrammen, mens ansatte i offentlig sektor har fulgt rammen. 

I praksis betyr det at lønningene i privat sektor drar ifra, noe som kan føre til at offentlig sektor taper i konkurransen om arbeidskraft.

Fasiten for fjorårets lønnsvekst kommer fredag denne uka. I fjor ble det enighet i kommuneoppgjøret da KS valgte å tilby lønnsvekst som gikk 0,2 prosentpoeng over frontfagsrammen. Spørsmålet er om oppgjøret endte med reallønnsvekst, det vil si en lønnsvekst som ble høyere enn prisstigningen.

Ikke i mål med krav

Tallene kommer fredag formiddag når Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) legger fram fjorårets tall.

– Har dere diskutert et prosenttall dere vil være fornøyd med i årets oppgjør?

– Nei, vi har ikke det. Nå skal vi først få tallene fra TBU og sette oss godt inn i dem, deretter vil vi etter hvert avgjøre hva som blir våre krav i oppgjøret, sier Røsvoll.

– Er det noen utfordringer internt mellom forbundene i Unio i hva som skal prioriteres?

– Nei, vi har god dialog og skal bruke god tid på å komme til enighet. Vi har en god tone og god framdrift i samtalene, sier Røsvoll.

– Minst 5,5 prosent

Tidligere i år gikk forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, ut i en podkast og sa at det bør bli minst 5,5 prosent lønnsvekst i år. På pressetreffet gjentok Rønning-Aaby at det er rom i norsk økonomi for et godt lønnsoppgjør.

Geir Røsvoll vil ikke kommentere det spesifikke prosenttallet til forhandlingssjefen, men han synes det er fint at han markerer behovet for skikkelig lønnsvekst.

– Skal vi klare å løse rekrutteringsutfordringene, må ramma i årets oppgjør bli høyere enn i frontfaget, gjentar Røsvoll.