Ulikhet, uenighet og konflikt i samarbeid mellom hjem og barnehage

Hva viser egentlig Foreldreutvalget for barnehagen sin nye undersøkelse? Har foreldre og barnehagelærere ulik oppfatning av konfliktnivået i samarbeidet? Og er glutenintoleranse en større årsak til konflikt enn kirkebesøk og pridemarkering?

En ny undersøkelse av utført av Foreldreutvalget for barnehagen (FUB) «avslører» at foreldre og barnehagelærere har ulik oppfatning av konfliktnivå i samarbeidet, skriver Utdanningsnytt i en nyhetssak 25. februar. Dataene som presenteres i nyhetssaken, er interessant for alle som er opptatt av ulikhet, uenighet og konflikt i samarbeid mellom hjem og barnehage. Men gir egentlig undersøkelsen grunnlag for å si at det er ulik oppfatning mellom partene?

Nokså få foreldre (sju prosent) oppgir å ha vært i konflikt med de ansatte, mens halvparten av de ansatte oppgir å ha vært i konflikt med de foresatte. Det betyr ikke nødvendigvis at oppfatningen av konfliktnivået er ulikt. Når foreldre svarer representerer de seg selv i møte med et begrenset utvalg barnehagelærer, mens når de ansatte svarer gjør de det på grunnlag av møter med en stor gruppe foreldre. Det holde at et fåtall av foreldrene i en barnegruppe er i en konfliktsituasjon med ansatte for at de ansatte skal svare bekreftende på spørsmålet om konflikt. Statistisk sett ville det dermed vært veldig underlig om tallet som oppga erfaring med konflikt var likt mellom foreldre og ansatte. I rapporten fra FUB fremkommer det dessuten at barnehagelærere og foreldre er ganske samstemte i at samarbeidet generelt sett er godt (97 og 96 %). Det i seg selv er en overskrift verdig

Samtidig gir nyhetssaken interessant informasjon om hva barnehagelærerne oppgir som årsaken til konflikter. Dette dreier seg ofte om at de ansatte mener foreldrene har urealistiske forventninger til barnehagen, med tanke på særlig mattilbud og ønsker om individuell tilrettelegging. FUB har fått svar fra 300 barnehagelærere, og sitter derfor på et stort datamateriale. 

Som barnehagelærerutdanner blir jeg nysgjerrig på hvordan barnehagelærerne ser på sin egen rolle som veiledere, og hvordan de ser på forholdet mellom uenighet og konflikt. Barnehagelovens første paragraf starter med å fastslå at barnehagens mandat handler om å utføre en rekke oppgaver knyttet til barns lek, læring, danning og omsorg i samarbeid og forståelse med hjemmet. 

Det er altså helt sentralt at foreldre både får innsikt i barnehagens arbeid, og mulighet til å påvirke dette. At foreldre ikke kjenner godt til barnehagens rammer og muligheter, er forståelig, og det er heller ikke overraskende at de derfor kan stille urealistiske krav. Det er heller ikke overraskende at det er ulike syn på kosthold eller søvn, eller at barnehageansatte er i en rolle hvor de må gjøre valg med hensyn til en rekke rammebetingelser, mens foreldre tar utgangspunkt i eget barn. 

Det er derimot interessant hvordan ansatte og foreldre vurderer hvor grensene går mellom uenighet og konflikt. I hvilken grad møtes eksemplene i undersøkelsen gjennom veiledning eller dialog, og hva skjer med samarbeidet mellom hjem og barnehage når uenigheten blir til konflikt?

Det er også interessant å lese både hva konfliktene handler om – og hva de ikke handler om. Bekymringsmeldinger og barnevern nevnes, men det oppgis at de fleste sakene handler om hverdagslige ting som bemanning, mat og søvn. Det som ikke oppgis som årsak til konflikt, er verdiuenigheter. Dette er svært interessant, både fordi rammeplanen eksplisitt sier at personalet skal identifisere verdikonflikter i hverdagen, og fordi både forskningslitteratur og mediedebatter kan gi inntrykk av at verdiuenighet mellom foreldre og barnehage kan være en stor utfordring knyttet til temaer som kjønnsidentitet, familiemangfold eller barnehagens arbeid med religion. 

Dette er temaer jeg som barnehagelærerutdanner opplever at studentene møter med både nysgjerrighet og engstelse. Foreldre kan virke skumle, og de vil for all del ikke komme i konflikt. Rapporten fra FUB er derimot blottet for verdiladede ord som «Pride», «religion» eller «kirke». Så hva betyr dette? Er det egentlig ulike oppfatninger av konfliktnivå i samarbeidet? Eller kan det være slik at vi bruker ordene uenighet og konflikt på ulikt vis, og at barnehagen i stor grad lykkes i å være et uenighetsfellesskap? 

En ting er det uansett enighet om – både foreldre og barnehagelærere ønsker seg mer samarbeid. Det fremstår som et godt utgangspunkt. Så er det bare å håpe at både foreldre og ansatte når frem i den felles kampen for flere ressurser i barnehagene.