4 av 10 private barnehager gikk med underskudd 

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i fjor var 2587 private barnehager. Rundt tusen av dem gikk med underskudd.

Det er tredje år på rad at 40 prosent av de private driver med underskudd. Samtidig er det totalt sett et overskudd i den private barnehagesektoren på 470 millioner kroner, noe som er bedre enn tallene for 2022.

Administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mener situasjonen er urovekkende.

– Hvis det ikke blir noen snarlig bedring, vil det kunne gå ut over tilbudene til barna og de likeverdige ordningene for de ansatte. Det er det ingen som ønsker, men alle private virksomheter er over tid nødt til å drive i pluss, sier Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding.

Politikerne ønsker nye regler

I fjor høst landet et flertall av partiene på Stortinget en ny barnehageavtale, etter at det i flere år vært strid om hvordan private barnehager skal finansieres. Fremveksten av store konserner på eiersiden, og en rekke saker om høye gevinster for flere barnehageeiere førte til at politikere på både høyre- og venstresiden har ønsket å stramme inn.

Mens de private driverne har etterlyst en helhetlig endring av finansieringssystemet, har politikerne endt opp med å gjøre små drypp av innstramminger år for år. Det har ført til at mange private drivere nå sliter med å få det til å gå rundt.

Men da forslagene basert på den nye barnehageavtalen ble sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartementet, fikk de hard medfart. Utdanningsdirektoratet mener de foreslåtte endringene er så uklare og komplekse at de kan føre til et ras av klagesaker. PBL mente forslagene ikke var i tråd med det politikerne skisserte i den nye barnehageavtalen.

Schjelderup i PBL mener tallene fra SSB bekrefter en kritiske situasjon i private barnehager, og at politikerne må ta hensyn til det i forhandlingene om et nytt lovverk.

– Vi trenger en bærekraftig finansieringsmodell som tar hensyn til de reelle kostnadene ved å drive en barnehage, Blant annet vet vi at 70 prosent av barnehagene i PBLs tariffområde i 2024 hadde høyere pensjonsutgifter enn det de fikk dekket gjennom driftstilskuddet. Det viser at den lovfestede økonomiske likeverdige behandlingen av barnehager ikke er reell med dagens finansieringsordning, sier han.

– Konsekvens av strammere styring

Seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning,  Karl Henrik Sivesind, har i et tidligere intervju forklart at det er vanskelig å endre systemet radikalt nå.  Han har ledet flere store forskningsprosjekter om miks av offentlige, ideelle og kommersielle aktører i velferdssektoren. 

Politikerne sitter igjen med én reell mulighet, og det er strengere reguleringer innenfor den eksisterende modellen, mener han.

– Vi ser nå at barnehagefeltet beveger seg fra å være en modell med fri etablering og nokså lite kontroll med hvordan midler blir brukt, til å nærme seg et mer strengt regulert marked. Det er ennå ikke på nivå med reguleringene for private skoler, men det beveger seg i den retningen, sa Sivesind i desember i fjor. 

På den måten forsøker politikerne å redusere rommet for å ta ut fortjeneste, ifølge Sivesind. Men innstramminger i finansieringen kan også ha utilsiktede bivirkninger.

– Man ser nå at mange private barnehager sliter med å få det til å gå rundt. Små og ideelle blir hardest rammet, selv om det ikke var hensikten. Det kan være en konsekvens av strammere styring.

Over 100 færre private

De nye SSB-tallene viser også at: 

• Det har blitt 103 færre private barnehager det siste året.
• Rundt 60 prosent av de private barnehagene er nå drevet gjennom et aksjeselskap. Før barnehageforliket i 2003, som førte til en massiv utbygging av barnehagesektoren, var det kun ti prosent av barnehagene som var drevet gjennom aksjeselskap.
• 87 prosent av driftskostnadene i de private barnehagene dekkes gjennom offentlige tilskudd. Resten dekkes gjennom foreldrebetaling.

Utdanningsnytt og E24 har i en serie artikler om barnehagemilliardene vist hvordan over 200 nordmenn har tjent millioner på salg av barnehager, og hvordan barnehagebygg har blitt en handelsvare på det internasjonale finansmarkedet.