Nye takter for friluftsliv og dans i kroppsøving

Bakgrunnen for prosjektet Annerledes kroppsøving var forskning som over tid har synliggjort hvordan dans og friluftsliv ikke prioriteres i undervisningen og dermed blir en del av faget kroppsøving som mange elever på ungdomsskole og i den videregående skole ikke møter (Leirhaug & Arnesen, 2016; Arnesen mfl., 2017; Rustad, 2017; Moen mfl., 2018). Dette skjer til tross for klare føringer og målsettinger for friluftsliv og dans i tidligere læreplaner og nå med LK20.

Empiriske studier tyder på at det er sammensatte årsaker til marginaliseringen av dans og friluftsliv som undervisningsinnhold og det som ser ut til å være en vedvarende pedagogisk utfordring for kroppsøvingslærere. For friluftsliv pekes det på skolens strukturelle rammebetingelser, der særlig tidsfaktoren løftes fram: Hvordan få til friluftsliv på to timer? Men også tilgang på utstyr og kortreist natur er faktorer som ser ut til å være begrensende. Når det gjelder dans, rapporterer lærere gjerne om manglende kompetanse, og at dans i læreplanen krever en større grad av faglig konkretisering og tolkning (Nordaker, 2009; Rustad, 2017). Sannsynligvis er kompetansebehovet noe som også gjelder for friluftsliv, dersom læring og undervisning skal foregå i skolens nærnatur.

I arbeidet med å kartlegge og analysere empiriske studier om friluftsliv i skolen fant Abelsen og Leirhaug (2017) få studier som var opptatt av undervisningsinnhold. Aksjonsforsk­ningsprosjektet Annerledes kroppsøving ble derfor utformet for både å utforske hva dans og friluftsliv kan være i skolen, og hvordan dette kan realiseres i kroppsøvingsfaget. I denne artikkelen vil vi beskrive hvordan samarbeidet mellom forskere, lærere og studenter ledet til utvikling og utprøving av undervisning i dans og friluftsliv, ny didaktikk og nye erfaringer for elever, lærere og lærerutdannere. Fire år er gått siden vi avsluttet aksjonen (2017−2020).

Cathrine er tydelig på hva deltakelse som medforskende lærer har betydd for hennes profesjonelle identitet og undervisningspraksis:

Dette prosjektet var starten på ein real utviklingsprosess for meg som lærar. Eg var ikkje lenger tilfreds med vidareutviklinga av undervisning, eg følte eg stod på same stad. Eg ønskja fagleg påfyll, andre perspektiv og å bli utfordra. (Cathrine)

Behov for praksisnære FOU prosjekter

Vinteren 2017 utarbeidet vi en prosjektplan for et alternativt kroppsøvingsfag. Ambisjonen var et praksisnært forskningsprosjekt, et tett samarbeid mellom praksisfelt og akademia med mål om å utvikle og prøve ut dans og friluftsliv som faginnhold i kroppsøving. I lys av kritikken av kroppsøvingsfaget som et for aktivitetspreget og lite læringsorientert fag var det viktig å vektlegge betydningen av lengre sammenhengende undervisningsforløp. Veien fra idé til pilotprosjekt var kort, og mens Rune gjennomførte pilot med to vg1-klasser på sin skole, tok lærere kontakt med ønske om å delta. Hilde Rustad ble med som dansefaglig forsker, og det videre prosjektet med seks medfors­kende lærere, nærmere 420 elever og 11 masterstudenter har i perioden fullført sine oppgaver med viktige bidrag til prosjektet som helhet.

Forskningsdesignet innebar ett pilot-år og to år med aksjonsforskning, til sammen tre faser hvor ideer ble satt ut i livet og erfaringer underveis ga bekreftelse eller retning for utbedring og ny utprøving. Selve aksjonen innebar å «øremerke» 12 timer til friluftsliv og 12 timer til dans. I seg selv ikke overveldende, men 24 timer utgjør 43 prosent av fagets timetall gjennom et år. Et viktig poeng er at prosjektet og undervisningen ble gjennomført i tråd med gjeldende læreplan (LK06) og innenfor vanlige rammer for kroppsøving ved skolene. Undervisningen ble gjennomført i to sammenhengende perioder (friluftsliv på høsten, dans på våren).

Hva har så denne vektlegging av dans og friluftsliv gitt av nye innsikter for elevene, lærerne, lærerutdannerne og for faget mer generelt? I det følgende presenterer vi noen sentrale funn og erfaringer. For fyldigere beskrivelser og analyser henviser vi underveis til publiserte tekster. Rune og Cathrine vektlegger begge betydningen av varighet og omfang, og har videreført modifiserte versjoner av 12 timers ramme også med vg2- og vg3-klasser:

«Nå, fire år etter at aksjonsprosjektet er ferdig og etter 30 år som kroppsøvingslærer har jeg tre Vg1 klasser og en Vg3 klasse som alle har vektlegging av dans og friluftsliv i kroppsøving.» (Rune)

Betydningen av fellesskap og tid til utprøving

Det skulle vise seg å være utfordrende å utvikle lengre undervisningsforløp i friluftsliv og dans, også for erfarne og kompetente lærere og lærerutdannere. Erfaringsdeling, workshop og fellesskap omkring undervisningsutvikling ble viktigere enn forventet, og for noen kanskje helt avgjørende. Viktige erfaringer er hvordan kreativ og systematisk undervisningsutvikling tar tid, og hvor avgjørende det er med «rom» til å prøve og øve, gjentatte ganger. Skal fagutvikling skje, er dette betingelser som må få mer plass i en lærers hverdag.

I sitt ph.d.-arbeid ved Høgskolen på Vestlandet innlemmet Gustav Tøstesen en evaluering og analyse av friluftslivsdelen i aksjonsforskningsprosjektet. I artikkelen «Hvordan vægtlegges naturoplevelse og bærekraft gennem friluftsliv i videregående skole?» (Tøstesen, 2023) kommenterer han betydningen av workshop, felles utprøving og innføringen i «stjerneblomstmetodikk» som avgjørende for å vektlegge naturopplevelse og bærekraft i undervisningen.

«Stjerneblomstmetodikk», som det vises til, ble utviklet og utprøvd i prosjektet som en tilnærming til hvordan man kan organisere elevgrupper for variert utfoldelse og læringsaktiviteter i skolens nærnatur. Her fremmes elevsamarbeid, det tilrettelegges for øving på friluftslivsferdigheter, og det avsettes tid, gjerne solotid, til naturnærvær og langsomt friluftsliv. Metodikken er nærmere beskrevet av Abelsen (2021) i boken Nærmiljøfriluftsliv i skolen.

Utviklingsprosessen i danseundervisningen ble tilsvarende ledsaget av seminar, workshop og fokusgruppeintervju. Lærere og forskere fikk anledning til å dele erfaringer og lufte ideer. Samhandlingen avdekket ulikt erfaringsgrunnlag og hvor viktig det er å skape en atmosfære som tillater lærerne å erfare og dele dans som en både utfordrende og eksponerende aktivitet. Vi både erfarte og diskuterte betydningen av varhet, trygghet og støtte når en driver denne type undervisnings- og utviklingsarbeid.

Gode og «kjipe» erfaringer med friluftsliv

I artikkelen «Dedikerte lærere med bål på timeplan i videregående skole» (Abelsen & Leirhaug, 2022) viser vi hvordan bålet trer fram som aktør i friluftslivsundervisningen og erfaringene når klassen samles omkring det og det gis tid for et «nytt» fellesskap. Selv om det kommer til uttrykk hvordan friluftsliv kan være kaldt og vått og at det er kjipt med bålluktende klær, handler majoriteten av elevtilbakemeldingene om tilfredshet, verdsetting av fellesskap og avbrekk fra vanlig skole, og betydningen av praktiske oppgaver, samarbeid med medelever og anledning til å vise og utfolde andre sider ved seg selv. En elev sier det slik:

«Det var favorittdelen min av kroppsøving, fordi at man både var i aktivitet, lærte åssen man skulle lage ulike typer bål og vi fikk vist kunnskap som man kanskje ikke så ofte får gjort i faget ellers» (Hentet fra Leirhaug mfl., 2020 s. 234)

Artikkelen «Naturopplevingar, miljøbevisstheit og livsmeistring i vidaregåande skule» (Leirhaug mfl., 2020) bruker fokusgruppeintervju med elever og løfter betydningen av refleksjon og samtale og hva dette kan bety for samhandlingen og relasjonene mellom elever. Vi ser nærmere på betydningen av samarbeid, felles prosjekter og hva solotid og stillhet i natur kan bety. En elev hadde følgende erfaringer:

«Naturen ga meg en beroligende følelse og det var godt å få en pause fra den vanlige skoledagen og komme ut i frisk luft. Det å bare sitte å ta inn alle de inntrykkene naturen gir meg, var en fin opplevelse som er noe vi vanligvis ikke setter pris på.» (Hentet fra Leirhaug mfl., 2020, s. 234)

Sitatet forteller hvordan selv korte undervisningsopplegg i friluftsliv, gjennomført i skolens nærnatur, kan virke avstressende for elever og gi opplevelse av frihet, stillhet og ro.

Gode og «kleine» erfaringer med dans

Våre publiserte funn fra danseaksjonen er langt færre enn fra friluftsliv, men i en artikkel som vurderes for publisering (Rustad mfl., 2023, manus), presenteres og analyseres elevenes responser (spørreskjemaundersøkelse) etter gjennomført danseundervisning. I undersøkelsen blir elevene oppfordret til å skrive om egne erfaringer med danseundervisning, og hva de mener de har lært. Responsene er kategorisert som positive, negative eller som mer ambivalente erfaringer. Om positive erfaringer bruker elevene ord som «gøy», «utfordrende», «nyttig» og «fikk utvikle nye moves», og en elev skriver om betydningen av «å lære om seg selv og egen kropp». Av negative beskrivelser er «kjedelig» ordet som brukes hyppigst. De ambivalente responsene handler blant annet om at det er «gøy med dans, men at det ble litt mye med 12 timer», eller som en elev uttrykker det, at «det er dumt når elever har så ulike utgangspunkt fra tidligere skolegang». At gøy og kjedelig er ord elevene bruker, blir i artikkelen fortolket og analysert i lys av kritikken av kroppsøving som aktivitets- eller underholdningsfag.

I sin masteroppgave får Solvang (2021) fram hvordan dans for enkelte elever oppleves flaut, kleint og rart. Betydningen av varighet og muligheten til å prøve og feile gjentatte ganger blir for noen elever avgjørende for trygghet og trivsel, og det hele framstår som en prosess hvor et negativt utgangspunkt blir snudd til noe positivt og oppbyggelig. Her er vi ved en viktig erfaring fra prosjektet: For mange elever framstår dans og friluftsliv som noe nytt og fremmed. Dette kan være utfordrende, for både elever og lærere.

Liverød (2020) avdekker i sin masteroppgave hvordan lærere er opptatt av egen kompetanse, og at faglig trygghet blir avgjørende for å lede undervisning og læringsprosesser i dans. Felles for lærerne er at de alle jobber for en trygg atmosfære hvor elevene slipper seg løs, utforsker rytmer og bevegelser, og på den måten opparbeider selvtillit og trygghet. Lærerne uttrykker at de vil at dans ikke bare skal blir en «happening» for elevene.

Elevene vet ikke alltid selv hva de trenger

Det elevene trenger, er ikke nødvendigvis det de ber om. Det kommer tydelig fram hvordan kroppsøvingsundervisningen med dans og friluftsliv oppleves som uvant for elevene, hvordan enkelte er udelt negative, mens andre verdsetter et slikt tyngdepunkt i undervisningen.

I Abelsen mfl. (2023) drøftes hvordan en anerkjennende kroppsøvingslærer kan lytte seg inn til og møte mangfoldet av elever, også elever som «roper» etter fotball eller andre bevegelsesaktiviteter, når det er det de heller ønsker. Det diskuteres hvordan kroppsøving for enkelte elever erfares som en signifikant mestringsarena med rom for å hevde seg, bekrefte eget selvbilde og sosial posisjon. Når friluftsliv og dans gis plass i undervisning, ser vi at slike forventninger utfordres. Betydningen av dialog og anerkjennelse i form av faglig omsorg og «kjærlighet», løftes i artikkelen fram som avgjørende når spenninger oppstår. «Gi oss det vi trenger, ikke det vi spør om», kan stå som et motto. En lærer forteller hvordan en elev endret seg fra å høylytt protestere til til slutt bli en pådriver for mer friluftslivsundervisning.

Vurdering og hjemmelekser

I Mandelid mfl. (2022) henviser en lærerinformant til formålet med kroppsøvingsfaget og termen livslang bevegelsesglede når læreren ønsker at elevene skal oppnå «en livslang friluftslivsglede». Dette er et ønske vedkommende deler med øvrige lærere i prosjektet.

I flere av undervisningsforløpene i prosjektet skulle elevene levere en avsluttende oppgave i form av en rapport. Ett av friluftslivsoppleggene ledet inn mot en hjemmeoppgave hvor elevene skulle planlegge og gjennomføre en tur i egen nærnatur. Under pandemi og hjemmeskole fikk elevgrupper danseoppgave i hjemmearbeid, med anledning til å øve, skape og dokumentere utvikling av egen dansekoreografi. Neppe originalt, men like fullt uvant for elever og lærere.

Hjemmeleksene ble mottatt med vekslende begeistring og dokumenterer utfordringer når en skal basere seg på elevers selvstendighet, ansvarlighet og indre driv. Ikke alle elever tilsluttet seg «avtalen», og særlig når det kommer til friluftsliv, blir det i elevtilbakemeldingene tydelig at innpakning av praktiske hjemmeoppgaver krever ytterligere bearbeiding (Abelsen & Leirhaug, 2022, s. 34).

Opplevelsen av å ta et ett skritt fram, gjøre retrett og prøve på nytt er kjenne­tegn ved aksjonsforskning og skoleutvikling. Hjemmelekse i friluftsliv tror vi fortsatt på, men det trengs mer utprøving. Hvordan man kan engasjere elevene ut over undervisningstiden, er nok en didaktisk «nøtt» for mange kroppsøvingslærere. Tilsvarende er vurdering et stadig tilbakevendende tema. I prosjektet setter lærerne i gang undervisningsforløp med konkrete læringsprosjekter, de praktiserer formativ vurdering fortløpende, langt mer enn de selv ser ut til å være klar over. Samtalen om vurdering dreier raskt i retning summative vurderingsformer, og det blir et synlig behov for å utvikle virkemidler og vurderingspraksis som støtter en tilnærming til friluftslivsundervisning som legger vekt på samarbeid, naturopplevelse og et innhold som skal inspirere til selvstendighet og livslang friluftslivsglede (Mandelid mfl., 2022). Cathrine sier det tydelig:

«Målet var heile tida at elevane skulle få nok kunnskap og kompetanse til at dei kunne dra på tur på eigehand og å gi dei positive erfaringar med naturen, slik at dei hadde lyst til å oppsøke naturen også seinare.» (Cathrine)

Dans og friluftsliv i medvind

Prosjektet Annerledes kroppsøving har engasjert lærere og forskere over en lengre periode. Vi er merket av denne reisen.

Rune og Cathrine forteller om hvordan de har videreført varianter av 12 timer periodisert undervisning i dans og friluftsliv med nye klasser på ulike årstrinn. Det har blitt en ny måte å tenke faget kroppsøving på. Engasjementet har gjort dem til ressurspersoner i fag- og lærermiljø på og utenfor egen skole. Rune og Cathrine har begge vist hvordan elever gjennom friluftsliv og dans i faget kroppsøving kan erfare dybdelæring, progresjon og mulighet for reell mestring og utvikling, et faglig engasjement som er i takt med fagperspektiver og kompetansemål i LK20.

Forskerne Petter Erik og Kristian vil høsten 2024 følge fem nye lærere som prøver ut en bearbeidet undervisningsaksjon i friluftsliv med særlig oppmerksomhet på bærekraft, denne gangen som del av et internasjonalt prosjekt hvor erfaringene fra prosjektet Annerledes kroppsøving ligger som premiss og forutsetning.

Aksjonsforskning er, i likhet med skoleutvikling mer generelt, langsomme prosesser. Det er lang­distanse­- prosjekter prisgitt forhold som dukker opp underveis, og avhengig av god kjemi og standhaftige lærere. En lang tidshorisont og fleksible rammer er, etter hva vi har erfart, viktige premisser.

I LK20 har dans og friluftsliv en solid posisjon i kroppsøving. Kompetansemål relatert til hva elever skal lære i og gjennom friluftsliv, finnes på alle trinn i læreplanen. For dans heter det at elevene etter 10. trinn skal kunne «øve på og gjennomføre danseaktiviteter fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape og presentere dansekomposisjoner».

På den ene side er det flott at verdiene og kvalitetene som disse læringsområdene representerer, er anerkjent i læreplanverket. Samtidig ser vi at det ikke er noen selvfølge at dette fører til god praksis, og vil bli videreført i framtidige læreplaner. Som fagmiljøer i akademia og i praksisfelt er det avgjørende at vi fortsetter å utøve og utvikle friluftsliv og dans i opplæringa på en slik måte at det gir elevene verdifull kompetanse og grunnlag for å leve aktive, sunne og mangfoldige liv.

Slik bygger Rune opp sine 12 undervisningstimer i dans

Rune starter danseundervisningen med enkle gå- og rytmeøvelser med klassen i ringformasjon. Dette er en tilnærming han over mange år har erfart at alle elever liker og mestrer. Etter hvert «glir» dette over i pardansøvelser hvor elevene får øve på å føre og følge i ring. Oppbygningen er beskrevet som grunntrinn, samværsdans og lag din egen dans i Gymnos tema nr. 1 (Andresen og Snaprud, 2008).

Rune praktiserer hyppige bytter for å få mye øving med stadig nye partnere, samt styre det sosiale samspillet. Musikk er viktig for stemning og opplevelse, og Rune har funnet passende pop, disko og tradisjonell merengue-musikk til undervisningen. Han opplever at dette bidrar til gode førstegangsopplevelser i samværsdans.

De fire innledende timene handler om denne type øvelser og en ledig tilnærming til samværsdans. Progresjonen videre er 6 timer med 6-takts swing hvor elevene utfordres på rytme og tempo. Det er repetisjon og variasjon i turer og øvelser, arbeid i par og grupper, men også «diskoverksted», hvor lys dempes, musikken slår taktfast og parene må forholde seg til hverandre.

Erfaringen er at det er enklere å lære seg swing med en slik progresjon. Rune avslutter danseperioden med 2 timer kreativ dans. Elevene samarbeider i grupper på fire og fire. For Rune er det ikke lenger overraskende når innledende nøling og kleinhet sakte erstattes av mestring, samhandling og smil fra øre til øre.

Slik underviser Cathrine 12 timer friluftsliv

Cathrine møter elevene med en innledende økt hvor de sammen oppsøker nærskogen, opplegg introduseres og elevene får anledning til å spørre. Videre organiserer hun friluftslivsundervisningen i to halve fagdager (4 timer + 4 timer).

Elevene finner selv fram til avtalt sted i nærskogen. Her har lærer forberedt stasjonsundervisning (fagsløyfer) med åtte poster (stjerne-blomstmetodikk) fordelt på de to dagene. Friluftslivstema er blant annet «natur-te på stormkjøkken», «stille tid i natur», «hvordan få opp et bål», «landart» og «enkel bruk av kompass».

I etterkant av undervisningen arbeider elevene med en digital fortelling hvor de kan bearbeide erfaringer og opplevelser fra opplegget. Cathrine tenker undervisningen legger grunnlag for progresjon inn mot vg2 og vg3, hvor elevene til slutt planlegger og gjennomfører egen tur.

Cathrine sine momenter for vellykket undervisning i friluftsliv:

• Ha en god dialog med ledelsen og avklar hvilke fagdager som er avsatt til friluftsliv
• Gi elevene i lekse å se noen instruksjonsvideoer i forkant (påkledning, bålfyring).
• Samle inn ullklær og vind- og vanntette plagg som elevene kan låne ved behov.

Cathrine lever på tilbakemeldinger som: «Jeg har lært ekstremt mye, og jeg lærer nye ting hele tiden, men det jeg er mest stolt av å ha lært, er helt klart å tenne bål på egen hånd» (egne notater). Erfaringene fra undervisningen har vært viktige når Cathrine har utviklet undervisningsressurser for NDLA (Furuly, 2020a; Furuly, 2020b; Furuly, 2021).

Litteratur

Abelsen, K. (2021). Leirliv, basisferdigheter og langsomt friluftsliv. I: K. Østrem (red.), Nærmiljøfriluftsliv i skolen (s. 45–72). Cappelen Damm akademisk.

Abelsen, K., Leirhaug, P.E. & Rustad, H. (2023). Friluftsliv. I: K.M. Moen & A.N. Jordet (red.). Et anerkjennende kroppsøvingsfag (s. 146–164). Cappelen Damm Akademisk.

Abelsen, K. & Leirhaug, P.E. (2022). Dedikerte lærere med bål på timeplanen i videregående skole. Journal for Research in Arts and Sports Education, 6(1), s. 21–36. https://doi.org/10.23865/jased.v6.3081

Abelsen, K. & Leirhaug, P.E. (2017). Hva vet vi (ikke) om elevers opplevelser med friluftsliv i norsk skole: En gjennomgang av empiriske studier 1974–2014. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3), 1−14. https://doi.org/10.23865/jased.v1.615

Andresen, A. & Snaprud, R. (2008). Gymnos Tema Nr. 1. Dans − grunnsteg, samværsdans og lag din egen dans. Cappelen Damm.

Arnesen, T.E., Leirhaug, P.E. & Aadland, H. (2017). Dans i kroppsøvingsfaget – mer enn gode intensjoner? Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3). s. 47–60. https://doi.org/10.23865/jased.v1.635

Furuly, C.D. (2020a) Fagdag i naturferdsel, vg1. https://ndla.no/nb/subject:1:ca607ca1-4dd0-4bbd-954f-67461f4b96fc/topic:1:049b2503-a8d2-44db-ae7c-b7124152f25a/resource:360e4821-92ce-4e69-a52c-a566a75ccd3d

Furuly, C.D. (2020b). Fagdag i naturferdsel, vg2. https://ndla.no/nb/subject:1:ca607ca1-4dd0-4bbd-954f-67461f4b96fc/topic:1:049b2503-a8d2-44db-ae7c-b7124152f25a/resource:6a0fe3c7-e139-46a4-ac3e-13f6f8bbe141

Furuly, C.D. (2021). Fagdag i naturferdsel, vg3. https://ndla.no/nb/subject:1:ca607ca1-4dd0-4bbd-954f-67461f4b96fc/topic:1:049b2503-a8d2-44db-ae7c-b7124152f25a/resource:fff228ae-ed56-4fc9-a856-5d2113f44a8e

Leirhaug, P.E., Grøteide, H., Høyem, H. & Abelsen, K. (2020). Naturopplevingar, miljøbevisstheit og livsmeistring i vidaregåande skule. Norsk pedagogisk tidsskrift, 104(3), s. 226−240. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2020-03-02

Leirhaug, P.E. & Arnesen, T.E. (2016). Friluftsliv – et hovedområde i kroppsøvingsfaget? I: A. Horgen, M.L. Fasting, T. Lundhaug, L.I. Magnussen & K. Østrem (red.), Ute! (s. 129–152). Bergen: Fagbokforlaget.

Liverød, A.G. (2020). En kvalitativ studie om fem kroppsøvingslæreres erfaring og tanker om dans som aktivitet i den videregående skole [Masteroppgave]. Oslo: Norges idrettshøgskole.

Mandelid, M.B., Abelsen, K. & Leirhaug, P.E. (2022). Vurdering i kroppsøving for livslang friluftslivsglede. Acta Didactica Norden, 16(3), 17 sider. https://doi.org/10.5617/adno.8351

Moen, K.M., Westlie, K. Bjørke, L. & Brattli, V.H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. trinn) [Rapport 1-2018]. Elverum: Høgskolen i Innlandet.

Nordaker, D.J. (2009). Dans i skolen? En didaktologisk studie av dansens legitimering og innhold i relasjon til den norske grunnskole sett i lys av nasjonale læreplaner, aktuelle fagtidsskrift og kultur- og utdanningspolitiske dokument [Doktorgradsavhandling]. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.

Rustad, H., Abelsen, K. & Leirhaug, P.E. (2023, innsendt artikkelmanus). Upper secondary school students’ perspectives on dance in physical education.

Rustad, H. (2017). Dans og kroppsøving. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3), s. 61–74. https://doi.org/10.23865/jased.v1.576

Solvang, K.B. (2021). Elevers erfaring med dans i kroppsøvingsfaget: Et kvalitativt prosjekt som undersøker fire elevers erfaring og læring med dans som aktivitet i den videregående skolen [Masteroppgave]. Oslo: Norges idrettshøgskole.

Tøstesen, G. (2023). Hvordan vægtlegges naturoplevelse og bærekraft gennem friluftsliv i videregående skole? Norsk pedagogisk tidsskrift, 107(4), s. 347–359. https://doi.org/10.18261/npt.107.4.6

Om forfatterne

Kristian Abelsen er universitetslektor ved Norges idrettshøgskole. I egen undervisning og forskning er han opptatt av friluftslivsdidaktikk og friluftsliv i skolen. Han har tidligere erfaring som uteskolelærer, arbeidsveileder og folkehøgskolelærer.

Rune Snaprud er lektor med tilleggsutdanning ved Lambertseter videregående skole. Han er spesielt interessert i dansedidaktikk og friluftslivsdidaktikk og underviser i kroppsøving, idrettsfag og friluftsliv programfag. Han har tidligere jobbet med didaktikk i dans og friluftsliv ved Universitetet i Stavanger og Norges idrettshøgskole. 

Cathrine Dunker Furuly er lektor med tilleggsutdanning og har erfaring fra undervisning i kroppsøving, idrettsfag og programfag friluftsliv i videregående skole. Hun har bakgrunn som digital læremiddelprodusent i NDLA og lærerutdanner ved Høgskolen i Innlandet. Hun har for tiden svangerskapspermisjon.

Petter Erik Leirhaug har arbeidet som lærer i ulike skoleslag og er nå førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole. Hans forskning og undervisning er knyttet til friluftsliv, skoleutvikling og lærerutdanning innen kroppsøving og idrettsfag.