Flere ungdomsskoler oppfyller lærernormen

Fredag slapp Utdanningsdirektoratet de ferske GSI-tallene. 

GSI står for Grunnskolens informasjonssystem. Her samles de viktigste tall for norske grunnskoler. 

Tallene viser at det er blitt 6.000 flere årsverk til undervisning siden 2014. Økningen har vært størst på 1.-4. trinn. 

Skoleåret 2024–25 er det 89 prosent av offentlige grunnskoler som oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet.

Men i årets statistikk er det ungdomsskoletrinnene som utmerker seg. 

Her øker andelen skoler som oppfyller lærernormen, fra 89 til 91 prosent. 

– Det er veldig bra og veldig viktig at en større andel elever i ungdomsskolen har fått flere lærerutdanna lærere, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. 

På fylkesnivå er det færrest ungdomsskoleelever per lærer i Finnmark og Troms (henholdsvis 13 og 15 elever). Antallet er høyest i Trøndelag og Vestfold (19 elever per lærer). 

Det er også verdt å merke seg at selv om lærernormen er oppfylt på fylkesnivå, kan det være kommuner eller skoler i fylket som ikke følger kravene til bemanning.

KS vil skrote normen

Lærernormen ble, etter en politisk hestehandel, vedtatt i 2017. Nå er den imidlertid oppe til diskusjon igjen. 

KS har uttalt at de ønsker å skrote normen. Det har ikke falt i god jord hos landets største lærerorganisasjon, Utdanningsforbundet (UDF). 

– KS kvesser kniven. Men at det er lærernormen de vil til livs det er ikke bare kunnskapsløst, det er tendensiøst og uforsvarlig, sa UDF-leder Geir Røsvoll til Utdanningsnytt forrige uke. 

– Jeg kommer til å bruke alle mine krefter på å få politikerne til å forstå hvor viktig minstenormene for bemanning i barnehager og skoler er, og hvor alvorlige konsekvensene blir om de forsvinner. Med mindre elevgrupper har du mulighet til å følge opp alle. Fjerner man lærernormen vil gruppestørrelsene øke, sa han. 

KS på sin side peker på at mangelen på arbeidskraft øker, at kommunene sliter med økonomien, og at det blir færre elever i skolen. De siste GSI-tallene viser at det er 6.000 færre elever dette skoleåret, sammenlignet med i fjor. 

KOMMENTAR:  Kommuner vil riste av seg lærernormen

– Da er det nødvendig og ansvarlig å tenke nytt om hvordan vi organiserer alle offentlige tjenester, også skolen. Å bare fortsette som før vil også ha store negative konsekvenser, ikke minst for barn og unge, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen til Utdanningsnytt. 

Færre elever per lærer

Siden lærernormen ble innført har det stadig blitt færre elever per lærer.  

GSI-tallene viser nå at det i snitt er 13,58 elever per lærer på 1.-4. trinn i norske skoler. I 2014–2015 var det 16 elever per lærer på disse klassetrinnene.

Men det har vært diskutert om ordningen treffer slik man ønsket. Målet var at den skulle bidra til å gi elevene bedre grunnleggende ferdigheter og et bedre læringsmiljø. 

Forskere fra NIFU konkluderte i fjor med at det ikke har skjedd. 

– Verken elevers trivsel eller skoleprestasjoner er blitt bedre etter innføringen, skrev fem av dem i en fagartikkel på Utdanningsnytt. 

De pekte blant annet på at mange av de skolene som bedret sin lærertetthet som følge av at normen ble innført, allerede presterte i snitt høyere på nasjonale prøver. 

– NIFUs evaluering gjør det naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt ressursene som tilføres Skole-Norge for å oppfylle lærernormen, egentlig er den mest hensiktsmessige bruken av midler, skriver forskerne i fagartikkelen. 

Opplæringslovutvalget anbefalte også å fjerne normen og erstatte den med en ordning der ressurser bindes opp ut ifra elevenes behov, ikke et normtall.

På den andre siden publiserte nylig NTNU en rapport som viste at skoler med høy lærertetthet har mindre mobbing og høyere trivsel. 

Den rapporten liker UDF-lederen. 

– De som står i klasserommet vet dette. Men det er godt å se at vi har forskning som støtter opp under det åpenbare, sier han. 

Geir Røsvoll sier han er åpen for å diskutere innretningen på lærernormen. Men han står knallhardt på at lærernormen må til for å sikre et minimum av likeverdig tilbud i hele landet. Han mener også at den trengs for å rekruttere og beholde flere lærere. 

– For å gjøre læreryrket mer attraktivt må lærerne få mer tid til å gjøre jobben sin. Det henger selvsagt sammen med hvor mange elever man har, sier Røsvoll.