Hanne reiser Nord-Norge rundt for å finne lærerspirer: 
– Vi holder dem i hånda helt til de har søkt

– Jeg kan jo velge å sitte bak min kontorstol som seniorrådgiver ved Nord universitet og ikke snakke med potensielle søkere, og tenke at digital markedsføring av studiene skal fikse rekrutteringsutfordringene. Men den tankegangen må man bare skrote. 

Hanne Paulsen Gravrok beveger seg motivert over kantinegulvet ved Nord universitet. Hun røsker med seg en Cola Zero i kjøleskapet og betaler raskt i kassa.

– Et «rekrutteringsår» begynner allerede i august, forklarer hun.

Siden oppstarten i 2022, har Gravrok jobbet med Nord universitet og Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag sin satsning «LæreriNord». 

Jobben innebærer, blant annet, mye reising. 

– Fra oktober til mars er det LæreriNord-turné. Og da blir vi godt kjent med Widerøe og Hurtigbåten, og alle andre alternativer for fly.

Men de blir også godt kjent med potensielle studenter. Noe Gravrok tror er nøkkelen til hvorfor de har klart å snu en svært dyster søke-statistikk til barnehage- og lærerutdanningene ved Nord universitet.

Ble stemmeløs

25 informasjonsmøter er blitt holdt på to år. 

LæreriNord-teamet har vært i Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Helgelandskysten, Salten og Nord-Salten, samt i deler av Trøndelag. Og Gravrok har snakket med samtlige som har deltatt på møtene.

– 2023 var det første året vi kunne måle effekten. Da ringte jeg til alle de 180 personene som deltok på møtene i 2022/23, og var stemmeløs i to uker etterpå.

For det ble mye prating, vedgår hun.

–  Det er så interessant å snakke med alle. Jeg fikk sporet at 50 hadde søkt en av utdanningene, barnehage- eller grunnskolelærerutdanning. Og vi fikk bekrefta at et svært høyt antall av dem sa at rekrutteringsmøtet var avgjørende for at de søkte.

– Men hva er det som skjer på møtene?

– Først er det informasjon fra kommunen, og så er det informasjon fra Nord universitet. Pizza og brus. Skikkelig pizzafest. Og så går vi inn i en sånn del av møtet der deltakerne kan stille spørsmål til våre studieveiledere. Da kommer de med alt mulig, forteller hun.

– De er personlige og har masse historier. Trebarnsmor. Mannen er på Lofotfisket tre måneder av året. Hvordan kan jeg komme meg til Bodø, kan det tilrettelegges?

Det er nå det virkelig gjelder:

– Vi møter dem der de er. Og jeg tror det er nøkkelen til at vi lykkes her, at de får svar. Studieveilederne, de er jo da eksperter. For de sitter på alt av lover og forskrifter og kjenner til opptakskrav og vet hva du må ta for å bygge på.

I tillegg er det mange som ikke vet hva de har krav på, at de kan få nedskrevet mye av studielånet sitt. Det, og at noen kommuner har ulike støtteordninger, forklarer Gravrok.

– Er det noe dere gjør som skiller dere ut fra andre som holder på med det samme?

– Ja, det tror jeg handler om at vi har en veldig konkret arbeidsmetodikk. Vi bruker ikke bare store ord. Vi jobber etter en metodikk vi har klokketro på, og det er: ut å oppsøke folk. Vi jobber kjempetett med kommunene, som også er nøkkelen her. 

Gravrok forteller at hun kjenner alle oppvekstsjefene i kommunene i Nordland.

– Og det er kjempeviktig. Vi arrangerer møter, treffer folk og ser dem i hvitøyet og forteller dem at hvis du nå søker, så kan kommunen din stille opp med dette i stipend, sånn at du kommer deg gjennom. Det at vi holder dem i hånda helt til de har søkt, er viktig.

Søkte jobb med mer mening

Å reise rundt i Nordland med propellfly, er ikke alltid like glamorøst. Hjemme har hun to gutter som går på en barneskole som trues med å legges ned av kommunen, og skulle gjerne engasjert seg mer i skolesaken og på hjemmebane.

For å lykkes i jobben som lærer-rekrutterer tror Gravrok du må ha et brennende personlig engasjement. Og kanskje litt 40-årskrise.

– Klokka var 23.59 da jeg sendte inn søknaden, og klokka 00.00 ble jeg 41. Og da tenkte jeg at det her er så komisk. For jeg hadde da altså jobba i en kjempefin jobb i ti år. Som selger av software. Veldig spennende det òg.

Men det var på tide å skifte beite, følte hun. Hun lengtet etter noe mer meningsfylt.

– Jeg ville ta litt rollen som samfunnsbygger sammen med gode kollegaer som brenner for det samme. Og jeg har selv en pedagogisk utdanning som jeg ikke har brukt noe særlig. I hvert fall ikke som lærer. Og brenner veldig for dette med gode barnehager og skoler.

Noe i søknadsteksten traff. 

– Jeg har jo fulgt med i media. Synkende søkertall til lærerutdanningene, det er virkelig krise. Det er kanskje noe som veldig mange tenker at «ja ja, men det går sikkert greit». Men det gjør ikke det lenger. Det går virkelig ikke greit lenger. Og det kjente jeg veldig på.

– Skal få det til

Nå er Gravrok på tredje året i jobben, og har blant annet vært med å dra i land en avtale med fotball-laget Bodø/Glimt, der målet er at klubben skal hjelpe «LæreriNord» med å få oppmerksomhet rundt saken. Det jobbes også opp mot næringslivet, da det ifølge Gravrok er avgjørende at hele storsamfunnet nå engasjerer seg i lærerkrisen.

– Skal vi få snudd skuta må det et skikkelig lagarbeid til.

Men først og fremst skal de ut og treffe folk.

– Men er ikke fremgangsmåten med å reise rundt til distriktene fryktelig dyrt?

– Nord universitet og fakultetet satser tungt på dette. Vi bruker jo masse, masse penger på det. Og det må vi. For det fungerer. Så jeg tror at det som gjør at vi har lyktes, og kan vise til resultater, er den strenge arbeidsmetodikken vi legger opp til. Vi har kommunikasjonsplaner, vi bruker pressen veldig aktivt, sånn at vi får oppmerksomhet rundt det vi gjør. Og det igjen skaffer jo folk til møtene.

For kommer folk på møtene, så blir det søkere av det, mener Gravrok.

– Altså første år var det 180 som møtte på møtene. Andre året var det faktisk 340 personer.

– Det har vært stor tillit fra ledelsen. Ja det koster penger, det koster ressurser, men de har hele tida satsa på dette, fordi de hadde trua.

Og trua på seg selv og kollegene, har også seniorrådgiveren ved Nord universitet. 

– Er det noen som kan klare det her sammen med gode kollegaer, så er det meg. Jeg gir meg ikke. Jeg rett og slett gir meg ikke. Vi skal klare det sammen. Sammen med kollegaene mine som gjør den samme jobben i Trøndelag er vi ett LæreriNord-team som jobber for fremtidens skoler og barnehager i våre regioner.