Ill.foto: Paal Svendsen
Timeplanen i ungdomsskolen er et kråkereir som varer hele året
Debatt: En timeplan i ungdomsskolen inneholder gjerne 10 ulike fag med 1-5 timer pr fag hver uke. Med mange ulike rom og lærere. Altså et skikkelig kråkereir som varer hele året.
En slik plan er enormt styrende, særlig for elevene som
flere ganger daglig må skifte fag og til dels rom. Småfag som musikk, KRLE og
språkfag (for eksempel tysk eller fransk) har elevene bare 1-2 ganger pr uke.
Når en har et fag så sjelden og med så mye annet i mellomtiden, vil en jo lære
temmelig lite. Det kan fort gå utover selvtilliten og dermed den psykiske
helsen.
Når en lærer lite, vil det også fort senke motivasjonen og
gleden ved skolen. Og fra et nytt emne starter til avslutning med eventuell
prøve vil det fort gå 5-6 uker. Svært få elever gidder å jobbe hardt før prøve
nærmer seg.
Ekstra ille blir det i 10. klasse da det skal settes så
rettferdige karakterer som mulig. I ti ulike fag blir elevene pålagt prøver,
innleveringer og presentasjoner nærmest kontinuerlig, særlig etter nyttår.
Ikke rart at en del elever får dårlig mental helse. Kanskje
merkelig at ikke enda flere får det. En velkjent anbefaling for din mentale
tilstand er at «du skal ikke ha for mange baller i luften samtidig». Men her
presser skoleverket elevene til det stikk motsatte.
Vi voksne hadde aldri tålt dette og ville protestert vilt.
Dessverre gjør ikke elevene det. De er vant med at slik «skal det være» og at
det ikke finnes alternativer.
Gjør det virkelig ikke det?
Læreplanene skriver intet om at det skal være et visst
antall timer pr uke i de ulike fag. Kun hvor mange timer fagene skal ha i løpet
av ungdomsskolen. Det er opp til skolene å fordele disse timene. Eventuell
eksamen i småfagene kan skje når som helst i skoleåret. Bare i fag med
sentralgitt eksamen (norsk, matematikk og engelsk) kommer eksamen på
fellesdatoer for hele landet.
Det er altså f.eks. fullt mulig å gjøre seg ferdig med
musikk i løpet av de to første årene på ungdomsskolen eller for den saks skyld
i oktober i 9. klasse. I fremmedspråk (ikke engelsk) er timetallet 222 timer i
løpet av ungdomsskolen. Fordelt på 38 uker/år * 3 år blir det ca. 2 klokketimer
pr uke. Klart det gir ekstremt lite læring, til frustrasjon for elever, lærere
og foreldre. En organisering i samsvar med språkforskning kan være to timer
hver eneste skoledag.
Det blir 111 dager eller ca. 22 uker. Da kan for eksempel
skolen tilby dette faget de siste 22 ukene av 9. klasse. Kanskje foreldrene kan
lokke med en tur til dette landet i avslutningsgave?
De første ukene av koronapandemien ble vår skole
omorganisert til grupper som besto av 15 elever og en lærer. Verken lærere
eller elever hadde kontakt med andre på skolen i løpet av uka. Dagen på skolen
ble redusert til fire timer. Mandag morgen fikk min gruppe beskjed om at denne
uka blir det regneark med prøve på fredag. Jeg har aldri sett så mye godt
arbeid og så gode resultater.
Dessverre opphørte denne organiseringen etter bare ei uke.
Ifølge udir.no er intensiv opplæring i lesing veldig bra,
men ikke nødvendigvis i matematikk.
En slik periodetimeplan vil lette trykket elevene blir
utsatt for siste året, øke læringsutbyttet og trivselen og dermed trolig gi
færre disiplinproblemer.
Jeg forstår at dagens timeplaner er behagelig ut fra et
administrativt synspunkt, fordi de sørger for at lærernes arbeidstid og fagenes
timetall tilfredsstilles. Periodetimeplaner krever flere timeplaner i løpet av
året og at lærerne må tåle litt varierende arbeidsbelastning. Men er ikke
skolene primært til for opplæring av elever?
|Hvilke pedagogiske og psykologiske vurderinger gjøres når
skolene/inspektørene lager timeplanene?
Hva sier våre professorer i pedagogikk om dagens timeplaner
og vurderingene bak disse?