Den digitale trojanske hesten i norsk skole

I krigen om Troja vant grekerne til slutt over trojanerne fordi de laget en hul trehest, som de stilte utenfor bymurene i Troja, som trojanerne ikke skjønte at inneholdt skjulte greske krigere. Trojanerne trodde de fikk en gave, og forstod ikke konsekvensene av naivt å slippe trehesten med de skjulte innvendige farene inn i sentrum av byen.

Mark Zuckerbergs motto «Move fast and break things» illustrerer forretningsmetodene til alle de store teknologiselskapene som bryter ned samfunnets institusjoner og infrastruktur i den fysiske virkeligheten, IRL, og erstatter de med teknologibransjens egne skjermbaserte kopier for en digital virkelighet, som i realiteten viser seg å være bleke, men digitalt tilgjengelige kopier av institusjonene de erstatter.

Teknologibransjen får all kommunikasjon inn på sine digitale plattformer, der bransjen innkasserer størstedelen av inntektene fra åndsverk og annen produksjon av innhold. Allmennheten, befolkningen og det politiske systemet ser seg nødt til å velge løsningene teknologibransjen ved sin markedsdominans synes å ha gjort umulig å la være å bruke.

Uten en granskning av digitaliseringen i skolen, er det umulig for det norske politiske systemet å avgjøre om teknologibransjen har fått lov å etablere en trojansk hest i skolen og blant barn og unge. Teknologibransjen og deres støttespilleres ideologiske budskap om «Google-doktrinen», der teknologien gir mer frihet, mer kunnskap og mer mestring til alle i samfunnet ved mer og bedre teknologi, må bli møtt med kritiske spørsmål fra politikere, og ikke minst fra journalister. Når teknologibransjen fremmer egne interesser overfor barn, unge og skolen, så fremmer de ikke samtidig også fellesskapets og barn og unge interesser.

I den digitaliserte skolen får bukken passe havresekken.

Den digitale teknologibransjen i skolen kopierer, speiler og hermer etter alt elever og lærere gjør og produserer. Lærere og elever ser seg nødt til fylle digital infrastruktur i skolen med faglig innhold mens hensyn, først helt nylig og fortsatt mangelfullt, har blitt tatt til personvern, opphavsrett, forbrukerinteresser og beskyttelse mot krenkende innhold. Etter å ha latt lærere og elever fylle læringsplattformer med faglig innhold tilbyr teknologibransjen lærere og elever ved kunstig intelligens bruddstykker av det samme faglige innholdet tilbake til lærere og elever, men satt sammen av så små informasjonsbiter at den av bruddstykker sammensatte teksten ikke kan avsløres som kopiert materiale.

Teknologibransjen blir ikke avslørt når de selger bakerens barn brød. Den digitale infrastrukturen, læringsplattformene, teknologibransjen selger til skolene er ikke i stand til å kjenne igjen samme informasjon, det samme faglige innholdet produsert av lærere, elever, forfattere og andre produsenter av faglig innhold i skolefagene, etter at teknologibransjen har pakket informasjonen om i bitte små bruddstykker av informasjon. Skolen er prisgitt teknologibransjen, og er ute av stand til å avsløre elevenes juks og plagiat ved elevers bruk av kunstig intelligens. Det er ikke underlig når teknologibransjens forretningsmetoder skjuler teknologibransjens egen plagiering av åndsverk, som eksisterende teknologi foreløpig ikke er i stand til å avsløre.

Forskningen sier klart og tydelig at lesningen av lengre tekster krever papirbøker fremfor skjermer, for å opprettholde god konsentrasjon. Da bør ikke skolen verken favorisere skjermer fremfor bøker som læremidler, eller likestille skjermer og lærebøker på papir, som læremidler. Dybdelæring krever dybdelesning, og da er kvalitetsikrete lærebøker en mer egnet teknologi for læring enn ulike former for undervisning ved ulik bruk av skjerm. Teknologibransjen ser seg imidlertid tjent med å redusere tilstedeværelsen av lærebøker og annen eksisterende, læringsstøttende infrastruktur i skolesektoren og erstatte den med den digitale infrastrukturen de selv ønsker å produsere for skolene, og for elever de ønsker at skal venne seg til å bruke deres teknologi også i fremtiden.

De digitale hjelpemidlene kan gi ny, uvurderlig språklig støtte til elever med dysleksi og elever med tilsvarende utfordringer. Det må vi ta vare på. Men flertallet av elever er best tjent med en kompetent lærer med kvalitetssikrete lærebøker.

Ingen andre land har, lik Norge i 2006, vedtatt å likestille grunnleggende ferdigheter i lesning, skriving, regning og tale, (muntlige ferdigheter) med den grunnleggende ferdigheten «digital kompetanse», som av skolen har blitt oppfattet som overordnet målsetning i alle fag i skolen.

Læringsresultatene i norsk skole stuper. Det må digitalisering ta sin store del av ansvaret for. Politikerne må fjerne digital kompetanse som grunnleggende ferdighet, og i stedet opprette et eget teknologifag med kompetente teknologer som lærere.

Teknologibransjen bør ikke få fortsette å sette premissene for en «transformasjon» av all undervisning i tråd med ønskene til en bransje som «beveger seg raskt», og bryter ned skolens tradisjonelle institusjoner og infrastruktur for støtte for læring. Hvilke konsekvenser digitalisering egentlig har hatt for læring i skolen bør granskes!