Utsagn om at barn og unge må «tåle» litt mobbing, hjelper ingen

Ingen vet sikkert hvorfor elevene rapporterer om mer mobbing enn før, men utsagn om at barn og unge må «tåle» litt mobbing, hjelper ingen. Omfattende forskning gjennom flere tiår viser at mobbing skaper alt annet enn robusthet.

Det skjer hvert eneste år, i januar, når tallene fra elevundersøkelsen publiseres. Da blusser debatten om mobbing i skolen opp igjen. Mange følger spent med på utviklingen fra foregående år. I år gikk tallene opp, igjen. De gikk opp så å si over hele linja, på tvers av klassetrinn, kjønn og ulike former for mobbing. Om lag 58.000 barn har svart at de blir utsatt for mobbing flere ganger i måneden eller oftere. Mobbingen foregår inne og ute på skolen, og den skjer digitalt.

I tillegg oppgir 9500 elever at en voksen på skolen mobber dem. Blir man mobbet av en ansatt på skolen, så skjer det ofte fra medelever i tillegg, analogt og digitalt. Bak tallene sitter enkeltelever med skjør tillit til at deres svar vil bety noe i den store sammenhengen. Kun 7 prosent av de elevene som oppgir at de har blitt mobbet, sier at skolen fikk stoppet det. 

Vi er enige med Barneombudet om at elevene må få en opplevelse av at skolens tiltak virker. Internasjonal forskning over flere tiår viser at skoler som systematisk implementerer kunnskapsbaserte tiltak oppnår en varig reduksjon i mobbing og et betydelig bedre læringsmiljø. Men la oss først se på de forklaringene som tar oppmerksomheten bort fra handling.

Tåler barn og unge mindre enn før? 

Ingen vet sikkert hvorfor elevene rapporterer om mer mobbing enn før, men enkelte årsaksforklaringer ser ut til å gå igjen. Noen mener at dagens barn og unge ikke er robuste nok, at de tåler mindre enn før. Dersom det er slik, at dagens barn og unge tåler mindre, kan vi da bruke det som et argument for så å fortsette virksomheten som før?

Kan vi voksne tillate oss å konstatere på nett og sosiale medier at dagens unge tåler ingenting? Eller som denne kommentaren på Facebook under et debattinnlegg vi skrev om voksne som mobber elever: «Elevene vet ikke forskjellen på grensesetting og mobbing. Jeg kjenner ikke til noen voksne som mobber barn i skolen!»

Ingen skal måtte «tåle» mobbing 

Å forklare økningen med at elevene i 2024 tåler mindre enn før holder ikke. For ingen skal måtte tåle litt mobbing eller litt utenforskap, og det gjør heller ingen mer robuste! Omfattende forskning gjennom flere tiår viser at mobbing skaper alt annet enn robusthet. Mobbing er sterkt forbundet med en rekke fysiske og psykiske plager, som for noen varer livet ut og skaper helt eller delvis uførhet og utenforskap.

I forbindelse med svake PISA-resultater før jul, uttalte Thomas Nordahl at arbeidet med å forebygge og stoppe mobbing kan ha gått ut over den faglige kvaliteten i skolen. Dette er en meget farlig tanke, og det er vanskelig å finne belegg for at det kan være slik. Kan det være motsatt? Det er ingen motsetning mellom høy kvalitet på læringsmiljøet og høy kvalitet i undervisningen og arbeidet med fag. Det henger gjensidig sammen. 

Nå rapporteres det om store utfordringer, både faglig og sosialt. Det er jo nettopp måtene lærere og elever arbeider med fag på, som er den viktigste anledningen skolen har til å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Arbeidsmåter i fag, måter fagene presenteres på, utvalg av lærestoff og den faglige samhandlingen mellom de voksne og elevene, er det som i aller størst grad kan bidra til inkludering og høyt læringsutbytte for alle elever og samtidig forebygge krenkelser, mobbing og utenforskap.

Bortforklarer de høye mobbetallene

I stedet for å bortforklare de høye mobbetallene, må vi diskutere hva vi som storsamfunn og skolesamfunn kan og må gjøre for å sikre at alle elever opplever seg verdsatt og inkludert på skolen av sine medelever og av de voksne som jobber der. Det er nødvendig i et folkehelseperspektiv og det er nødvendig i lys av bærekraftig utvikling. Barn og unge som blir mobbet og/eller ekskludert på skolen er senere overrepresentert i mange dystre statistikker som omhandler voksne som faller utenfor på grunn av psykisk sykdom, uføretrygd eller kriminalitet.

En del stemmer i debatten ser ut til å bagatellisere eller bortforklare de økende mobbetallene. En sentral mekanisme i mobbesituasjoner er at man skylder på den eller de som blir utsatt, i denne sammenheng elevene selv. Hvis vi virkelig vil bekjempe mobbing, må vi erkjenne det som et samfunnsproblem og et skoleproblem. Et helt sentralt spørsmål er hvordan samfunnet, skolen og de ansatte der forholder seg til rapporter og forskning som dokumenterer resultater som man ikke liker eller er uenig i.

Vi får ikke bukt med mobbing ved å benekte, bagatellisere eller skylde på de som utsettes. Det nytter ikke å hevde at elever burde tåle det ene eller det andre, dersom de faktisk ikke gjør det. Vi kan ikke bruke vår egen referanseramme for hva noen andre burde tåle. Og uansett, hvis det skulle ha vært sant at dagens barn og unge er mindre robuste enn før, så er det fortsatt vi voksne som har ansvaret for å gjøre noe med det. Et viktig steg er at lokale og nasjonale myndigheter bistår skolene med valg av og bruk av tiltak og kompetanse som har dokumentert effekt.

DEBATT Psykisk helse

Forebyggende tiltak i skolen bør rettes mot alle

DEBATT Mobbing

Trygg elevene i skolen!