– Vi trenger flere, ikke færre som går ut av videregående med toppkompetanse i fremmedspråk, mener leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, Gerard Doetjes.
Doetjes mener tilleggspoeng for fremmedspråk har gjort at flere elever har valgt den fordypningen i videregående. Og frykter konsekvensene av at regjeringen nå vil fjerne de poengene.
Annonse
– En sterk egenmotivasjon for å lære fremmedspråk er
naturligvis viktigst for å for at elever i videregående skal velge faget. Men
de ekstra
opptakspoenga har
hjulpet godt i en utfordrende situasjon, sier Doetjes.
Programfag i fremmedspråk på nivå III er det høyeste nivået
for fremmedspråk.
– Vi så en nedgang i elevenes interesse for fremmedspråk på
dette nivået under pandemien, men nå ser vi heldigvis igjen en liten oppgang.
Det har nok hjulpet godt at skolene igjen kan ta disse elevene med på
skoleturer til land der språket blir snakka, sier Doetjes.
Men trass oppgangen er han bekymra.
– Klassene med programfag i fremmedspråk er fortsatt små, og
derfor dyre. Derfor skal det ikke store tilbakegangen til før vi risikerer at
klasser blir lagt ned, sier han.
Annonse
Kan bli fristet av realfagspoeng
I regjeringens forslag til ny opptaksordning er 11 av 14 mulige tilleggspoeng fjernet, deriblant både alderspoeng, poeng for folkehøyskole og fremmedspråk. De ønsker imidlertid fortsatt å gi ett poeng for førstegangstjeneste og to realfagspoeng. Argumentet er at realfag er en veldig ettertraktet kompetanse.
Doetjes mener det er paradoks at elever som vil søke seg til et yrke som stiller store krav til språkkompetanse, som for eksempel journalistikk, så kan de bli fristet til heller å velge realfag for å få de ekstra poengene. Han ser også på mangelen på fremmedspråkkyndige som en trussel i seg selv.
– Få
videregåendeelever med høy språkkunnskap vil gjøre det vanskelig å få nok
avanserte og interesserte språklærere i neste omgang, og så er den nedadgående
spiralen i gang. Det vil få konsekvenser også for andre funksjoner i samfunnet
som trenger høy fremmedspråkkompetanse. Tenk bare på diplomatiet, sier Doetjes,
før han fortsetter:
– Dessuten er nye, spennende tilbud i ferd med å etablere
seg. Noen få skoler tilbyr nå tegnspråk som fremmedspråk for hørende elever.
Det er viktig, ikke bare for disse elevene, men for hele miljøet av
tegnspråkbrukerne. Og elever med et anna morsmål enn norsk får mulighet til å ta
eksamen i morsmålet og med det dokumentere kompetansen for eksempel i arabisk.
Dette gjelder ikke mange, men de positive konsekvensene av slike tiltak kan
likevel bli store og viktige. Formelt faller dette også inn under fremmedspråk
og gir ekstrapoeng. Faller de ekstra opptakspoenga bort kan interessen dabbe av, sier han.