Du knipser ikke bare med fingrene og skifter til grønt

Å være grønn innen et område kan bety at du er en uerfaren nybegynner, som trenger tid for å bli bedre. Har du for eksempel meldt deg på et kurs om sopp, og det eneste du har sånn noenlunde styring på, er kantareller, er det nok en rett beskrivelse.

Men lytter du med miljø-ørene, får spørsmålet om du er grønn en helt annen betydning. I samme slengen dukker det opp mange andre ord og uttrykk vi er blitt vant med de senere årene. Det gjelder å henge med på det grønne skiftet, som det heter. En betegnelse som også har fått plass i den nye læreplanen for yrkesfag.

Nå skal det sies at uttrykket gir meg en assosiasjon til Mr. Bean i filmsnutten der han skal skifte diskret til badebukse på stranda. Dette fører til all verdens krumspring, og du får behov for å skrike at det enkleste er ofte det beste. Men vi må nok også innse at en omstilling i mer miljøvennlig retning krever betydelig mer enn å skifte ut noen kjøttmiddager med grønnsaker.

Natur, levende planter, friskhet og fred trekkes fram som symbol på fargen, og den skal gi balanse og ro i sjelen. På den annen side er grønn en markeringsfarge i naturen, som varsler deg om umoden frukt, giftig mugg og farlige frosker, så vi må følge litt med også.

Grønnvasking er et annet ord som er kommet inn i språket. Det betyr enkelt at noe utgir seg for å være miljøvennlig, uten å være det. Akkurat som du kan vaske svarte penger, for å få dem til å se ut som de er tjent på ærlig vis, kan du late som miljøfordelene er større enn de er, og se bort fra ulempene. På den annen side viser dette at bærekraft selger, men ingen liker å bli lurt.

Gjentar jeg åpningen og spør om norske skoler er helt grønne, så er de i alle fall ikke nybegynnere. Men det tar tid, kunnskap, krefter og ikke minst penger å snu på de tradisjonelle oppleggene. Det er likevel helt tydelig at mye er på gang innen yrkesfag. Restaurant- og matfag har enkelte steder begynt å samarbeide med naturbruk for å kunne benytte seg av ferske lokale råvarer. Elevene på byggfag ser nytten av å lage noe nytt av gjenbruksmaterialer, de kommende mekanikerne må vende seg til at det triller stadig flere elbiler på veiene.

I vår nære historie har vi også eksempler på at det hjelper, og i den sammenheng kan det passe med en liten historie fra virkeligheten:

Da sønnen til ei venninne av meg skulle begynne på skolen, fikk han spørsmål om hva han skulle bli. Svaret var klart. Han skulle bli reparatør så han kunne reise opp og reparere hullet i ozonlaget. Dette var på den tiden vi var bekymret for at det tynne laget rundt jordkloden skulle bli hullete som ei møllspist trøye og slippe gjennom altfor mye av de skadelige UV-strålene. Da tok verden grep, og det ble innført et forbud mot den klorholdige gassen KFK-11, som fantes iblant annet kjøleskap og sprayflasker. Nå, 30 år senere, er nesten alt av de ozonskadelige stoffene borte fra atmosfæren, og hullet i ozonlaget har krympet.

Norsk håndverksinstitutt regner seg som en viktig del av det grønne skiftet