Lønnsoppgjør i kommunekrise:
– Det eneste ansvarlige er at vi har skyhøye krav

– Det er snart valg, sier Steffen Handal og peker mot Stortinget på andre siden av gata.

Fra 5. etasje midt i Oslo sentrum har den ferske Unio-lederen fritt utsyn mot Løvebakken, og han snakker om hvor opptatt politikerne der inne er av å levere gode velferdstjenester til folket.

– Dette landet mangler folk. Og nå er det stor vilje i enkelte bransjer til å velge lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg arbeidskraft. Men ikke i alle, sier Handal, med et dårlig skjult spark til arbeidsgiversiden i offentlig sektor.

Ved siden av ham under Unios årlige seminar før lønnsoppgjøret, sitter leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Nå i rollen som forhandlingsleder for Unio kommune. De forhandler lønn for de ansatte i kommuner og fylkeskommuner.

– Mange røde lamper blinker sterkt, sier Røsvoll om situasjonen i kommunesektoren og peker på at det mangler lærere, barnehagelærere og sykepleiere.

– Det er naivt å tro at lønnsnivået og lønnsutviklingen ikke har noe med denne utviklingen å gjøre, sier han.

Kriseøkonomi i kommunene

Det nærmer seg lønnsoppgjør. Denne gangen med en kommuneøkonomi i knestående som bakteppe.

Kommuneorganisasjonen KS, som er motpart i lønnsoppgjøret, har de siste månedene ringt i alarmklokkene om kritisk dårlig økonomi i Kommune-Norge. Og en stor del av utgiftene ute i kommunene er lønninger til de ansatte.

– Kommuner og fylkeskommuner klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for, sa styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst.

Geir Røsvoll sier de, sammen med KS, har vært klare på at kommuneøkonomien har vært altfor presset.

– Det bør politikerne lytte til. Man er nødt til å gjøre noe med kommuneøkonomien for å klare å gjøre noe med de utfordringene vi står i.

– Må være konkurransedyktig

Men den skralle kommuneøkonomien kan ikke påvirke inngangen til lønnsoppgjøret, mener Røsvoll.  Han sier de ikke kommer til å fire på et eneste krav i oppgjøret.

– Det eneste ansvarlige er at vi har skyhøye krav på vegne av våre grupper, de med høyere utdanning i kommunal sektor.

Han sier politikerne har store ambisjoner for de grunnleggende tjenestene i velferdsstaten, altså utdanning og helse.

– Så ser vi at kommunene ikke er i stand til å utføre oppdraget de får. Det eneste ansvarlige for oss å gjøre, er å sørge for at lønningene til lærere, barnehagelærere og sykepleiere er konkurransedyktige. De høyskoleutdannede er helt nødvendige for å innfri de ambisjonene man har for velferdstilbudet, sier Røsvoll.

– Nødt til å ha lærere

Oslo kommune er et eget tariffområde med egne forhandlinger, og også i Oslo har byrådet varslet strammere budsjetter.

– Vi anerkjenner at kommunen har dårlig økonomi, men man er uansett nødt til å gi elevene det lovpålagte tilbudet de har krav på, sier Marianne Lange Krogh, som skal lede forhandlingene for Unio i Oslo.

Hun peker på at det mangler både barnehagelærere og lærere, og at situasjonen er særlig kritisk i videregående.

– Vi er nødt til å ha kvalifiserte lærere, elevene har krav på det. Kommunen kan ikke overse de lovpålagte kravene de har for å utføre sine tjenester, så da må de heller endre på hvordan de legger opp økonomien sin, sier Krogh.

Hun peker blant annet på at byrådet har droppet læringsbrett eller pc til alle elever fra 1. trinn.

– Det har trukket mye penger å gi det til alle elever. Vi har også foreslått å kutte noen av de ekstra timene vi har i Oslo, noe som vil gi flere kvalifiserte lærere i de timene elevene har, sier Krogh.

 – Privat sektor drar ifra 

Unios forhandlingssjef, Klemet Rønning-Aaby, sa i et innlegg på seminaret at de forventer solid reallønnsvekst i 2025. Han pekte på at det er privat sektor som trekker opp lønnsveksten i Norge, og at lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor bare vokser.

– Offentlig sektor sliter med å henge med, sa Rønning-Aaby.

Han trakk fram at staten, industrien og finanssektoren har betalingsevne til å gi gode lønnsoppgjør.

– Samtidig har kommunesektoren nesten ikke penger, sa Rønning-Aaby.