Regjeringa vil evaluere nasjonal deleksamen: – Både fordeler og ulemper

Nylig skrev Utdanningsnytt om Miriam Joy Elder som ikke får bli lærer. Hun mangler fem studiepoeng for å levere masteroppgaven. 

Årsak? En obligatorisk matteeksamen i algebra som hun ikke består, tross gjentatte forsøk.

Nasjonal deleksamen i matematikk er obligatorisk hvis du går den lærerutdanningen som heter Grunnskolelærer 1.-7. 

I motsetning til andre prøver lærerstudentene får, er denne laget av Nokut, for å sikre at alle som skal bli lærer, kan det samme. 

Men norske lærerstudenter stryker i hopetall. Et kjent problem helt siden prøven ble innført i 2019. Lærerutdanningene rapporterer om bekymrede studenter. Og studentene selv mener de ikke har fått god nok opplæring. Og at sensuren er for streng. 

Våren 2023 strøk hele 40 prosent av alle studenter ved grunnskolelærerutdanningen (GLU) 1.-7. trinn nasjonalt, hvis man legger sammen tallene for både ordinær- og konte-eksamen.

– Vi ser at det både er fordeler og ulemper med nasjonal deleksamen. Derfor har regjeringen sagt at vi skal vurdere om nasjonal deleksamen er riktig virkemiddel for å sikre kvalitet i utdanningene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Skal se på andre tiltak

Ifølge stortingsmelding om profesjonsutdanninger som kom i april 2024, vil regjeringa evaluere organiseringa av prøven. Evalueringa skal se på om det er andre tiltak som kan sikre dagens formål med nasjonal deleksamen.

– Her har vi ikke konkludert ennå. Vi jobber kontinuerlig med å sørge for at lærerutdanningen er attraktiv, holder høy kvalitet, og gir relevant kompetanse for den viktige lærerjobben, skriver den nye statsråden i en e-post.

Stortingsmeldingen kommer ikke med noen konkret dato for når evalueringa skal ferdigstilles. 

Vil ikke senke krav

I fjor åpnet regjeringen opp for å gi dispensasjon fra karakterkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningene. Begrunnelsen var at de ønsket å sikre flere motiverte studenter.

–  Så selv om karakterkravene for opptaket er tatt ut, betyr det ikke at vi har redusert kravene til hva lærerstudentene skal kunne når de er ferdige, sier Aasland.

Hun tror ikke løsningen er å senke krav i selve utdanningsløpet.

– Vi skal ha god undervisning og oppfølging i alle fag, og høye ambisjoner for lærerne våre. Jeg tror ikke løsningen er å senke kravene til hva studentene skal kunne, sier hun.

– Riktig å stille høye krav

Høyere utdanning- og forskningspolitiske talsperson for Høyre, Kari-Anne Jønnes, mener dagens ordning med deleksamen i matematikk står seg godt. Og sier Høyre støtter at det bør være obligatoriske mattekrav for barneskolelærere.

– Det er avgjørende at elevene får et godt grunnlag i matematikk tidlig. For å hjelpe flere studenter å bestå, bør lærerutdanningene vurdere å styrke matematikkundervisningen og tilby mer målrettet støtte til de som sliter, fremfor å senke kravene, sier Jønnes. 

Hun mener at nettopp fordi så mange stryker på prøven, må vi styrke kompetansen på matte gjennom hele utdanningsløpet.

– Høyre mener det er riktig å stille høye krav til lærerstudentene. De som skal lære bort matematikk til elevene må selv ha solid kompetanse i faget. Samtidig må vi sikre god oppfølging og støtte til studentene underveis, og her har utdanningsinstitusjonene et særskilt ansvar.

Her er eksamen lærerstudentene stryker på – klarer du svare på oppgavene?

Miriam får kanskje aldri levere masteroppgaven