Hvordan kan skolene lykkes i arbeidet mot mobbing?

Jentene i klassen til Emma (7) leker «familie» ved den lille lekehytta på skolen. Emma står ofte alene, og ser på. De andre barna forteller læreren at Emma ikke vil være med. Selv svarer hun ofte «vet ikke» når de voksne snakker med henne om hvordan hun har det. Hun har noe på hjertet som hun ikke forteller. Hun får aldri lov til å bli med i leken. På Emma sin skole blir de voksne mistenksomme og velger å si fra om at det er viktig at alle får være med i leken. 

Emma blir med i leken, men kort tid etterpå får de med seg at Emma igjen står på avstand, og ser på at de andre leker. De voksne spør jentene hvorfor Emma ikke er med i leken nå. Svaret de får er at Emma fikk lov til å være med på familie-leken. Det var bare det at hun var Oldemor og var så gammel at hun døde ganske raskt ..

Mange kjenner på det å stå utenfor 

Historien til Emma er dessverre ikke unik. Noen barn opplever at de ikke får være en del av fellesskapet. Utenforskap kan ha mange former. Kulturen blant elevene, i klassen og på skolen kan støtte opp under et trygt og godt læringsmiljø, på samme måte som det kan bidra til å ta bort tryggheten barn trenger. Elevundersøkelsen viser at mobbetallene i Norge fortsatt er altfor høye. Noen skoler har høyere mobbetall enn andre, og mange ønsker å vite hvordan de kan gjøre noe med en svært fortvilet situasjon. Det finnes heldigvis mye kunnskap om hva som kan fungere dersom man jobber systematisk med mobbing over tid.

Seksjonssjef hos Statsforvalteren Kjersti Botnan Larsen uttaler til VG 11.02.25 at i saker hvor elever ikke har det trygt og godt, så har dette fått utvikle seg over lang tid og at det for sent settes inn tiltak. Dette er noe som tydelig peker på skolens ansvar i henhold til opplæringsloven og aktivitetsplikten. Skolen skal sørge for at elevene har et læringsmiljø som fremmer helse, læring, trivsel og inkludering. Det er komplekse årsaker til at tiltakene settes inn for sent. Elevene har ingen tid å miste. Konsekvensene er store. Ikke bare for de enkelte personene involvert, men også for hele klasser og skoler, familier og samfunnet som sådan.

Hvordan skape trygge og inkluderende læringsmiljø?

I mange år har vi og våre kolleger ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning arbeidet målrettet med opplæring og kunnskap om hvordan skoler og barnehager kan skape trygge og inkluderende læringsmiljø. Et trygt og godt miljø er ikke bare bra i seg selv, men det kan også bidra til å forebygge mobbing. Gjennom samarbeid med skoler og barnehager over hele landet, har vi sett på nært hold hva som kan være årsaker til at mobbingen har fått utvikle seg over tid og at tiltakene settes inn for sent. Vi har også lært mye om hva som må til for at skolene skal lykkes i dette viktige arbeidet.

At mobbingen har fått utvikle seg over tid, og til at tiltak settes inn for sent, er blant annet knyttet til lærernes kompetanse, skolens ledelse og kompleksiteten i samspillet mellom elevene. De ansatte i skolen må vite noe om hvordan man følger med på hvordan elevene har det, hva slags atferd det skal være nulltoleranse mot, når og hvordan man skal følge med og gripe inn. Ikke minst må de vite hvordan de kan fremme trygge og gode skolemiljø for alle barn.

Betydningen av å skape gode relasjoner

Å fremme trygge og gode skolemiljø handler om å skape gode relasjoner mellom lærer og elever og mellom elevene. Det handler også om at elever får trening i å inkludere andre og oppleve å være inkludert. Det er også viktig for lærere å vite hvordan en skal forebygge mobbing. Forebygging handler om målrettede tiltak knyttet til blant annet til utvikling av empati, selvhevdelse og konflikthåndtering. 

I tillegg må en vite hvordan en skal håndtere hendelser eller situasjoner som oppstår. For tross omfattende forebygging vil kompleksiteten i et samspill kunne lede til at det trygge og gode miljøet blir satt under press. Håndtering handler om opprettelse av aktivitetsplaner, dersom elevene ikke har et trygt og godt skolemiljø. Håndtering handler også om å gripe inn, dersom noen elever utsettes for krenkelser som mobbing.

Vår erfaring er ikke slik at skoler ikke oppfyller aktivitetsplikten fordi de mangler kompetanse og kunnskap alene. På mange skoler er viljen til å handle absolutt til stede. Det som skaper utfordringer for de ansatte, er at de opplever at er satt av for liten tid til det systematiske arbeidet. I tillegg til at det er for lite tid til å trene jevnlig på hvordan man skal forebygge, håndtere og etterarbeide i møtet med slike utfordringer. 

Skal man bli god på noe, så må man trene. Mange lærere forteller om sporadisk fokus og trening på dette arbeidet. Paradoksalt nok, skole handler jo i stor grad om trening og repetisjon. Skal dette fungere, så må de ansatte få anledning til selv å gjøre noe av det de lærer bort til andre, nemlig betydningen av trening. Og sist, men ikke minst, ansatte forteller om stadig nye oppgaver og krav til dokumentasjon som tillegges skolen, uten at eksisterende oppgaver blir tatt bort. Her blir ledelsens ansvar tydelig, knyttet til systematiske arbeid, kompetanseutvikling, strukturer og utvikling av rutiner. Et arbeid som viser igjen i årshjulet for enheten.

Elevene må tas på alvor

Det er også helt sentralt å sikre at elevene ivaretas og involveres i hele prosessen. De skal oppleve at de tas på alvor, at lærerne følger med, at de griper inn, og melder fra videre. De skal få informasjon om hvordan de skal undersøke. De skal også få vite hvilke tiltak som settes inn umiddelbart og for hvem. Dette vil bidra til utvikling av troen på å få til forandring.

Det er også helt avgjørende å involvere foreldrene i prosessen. Foreldrene skal involveres tidlig, og aller helst i arbeidet med å fremme og forebygge et trygt og godt læringsmiljø. Når noe oppstår, skal de informeres og involveres i hele prosessen. De skal informeres om at noe har skjedd, hvordan skolen skal undersøke, hvilke rutiner de har for undersøkelser, når de kan forvente å få vite noe mer, hvilke tiltak som settes i gang på ulike nivåer, og om de kan bidra med noe og hva som er lurt for dem å snakke med sine barn om. På denne måten viser skolen at de tar det på alvor, skaper tillitt og sikrer ansvarliggjøring av de som sammen med skolen sitter med nøkkelen til endring.

Slik kan skolene lykkes i arbeidet med mobbing:

• Kontinuerlig kapasitetsbygging
• Ha en felles forståelse for hva man det betyr å følge med og gripe inn og hvordan man gjør det
• Ha en felles forståelse av hva «nulltoleranse» innebærer
• Opprette aktivitetsplaner ved bekymring om en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø
• Vær klar over at særskilt sårbarhet hos barn skjerper skolens ansvar
• Undersøk bredt og ha forståelse for at sakene er svært varierte
• Sett inn egna tiltak
• Tiltakene skal også settes inn på ulike nivå: elevgruppen, klassen, på trinnet eller på systemnivå, det vil si skolen som helhet og på individnivå.
• Informer og inkluder elevene i alle deler av arbeidet
• Involvering av foreldrene i hele prosessen
• Gjør en barnets-beste-vurdering
• Oppfølging, evaluering og eventuell justering i etterkant
• Følg med