Rødt vil sikre maks antall elever i klassen

«Rødt vil gjeninnføre klassedelingstallet», står det i programkomiteens forslag til nytt arbeidsprogram i Rødt. 

Det betyr i så fall å erstatte dagens lærernorm og gjeninnføre den gamle ordningen med maks-tall for elever per klasse. 

Denne helgen skal saken diskuteres på Rødts landsmøte.

Forslaget får støtte fra både Skolenes landsforbund og Lektorlaget. Men i Utdanningsforbundet møtes forslaget med skepsis.

– Tilslører faktisk antall elever

På sitt landsstyremøte i fjor vedtok Skolenes landsforbund at de ønsker ordningen med klassedelingstall tilbake.

I et leserinnlegg i Utdanningsnytt skrev forbundsleder Mette Walker at «det er begrenset hvor mange man kan dytte inn i et klasserom og likevel forvente super undervisning og kvalitetsoppfølging av hver enkelt elev. » 

– Elevgruppene må ikke være større enn at det er mulig for læreren å følge opp alle på en forsvarlig måte, skrev Walker. 

 Hos Lektorlaget har de også sans for Rødt-forslaget. 

– Lektorlaget vil ha maks-tall på elever i hver klasse eller gruppe, for å sikre forsvarlig gruppestørrelse. I dag erfarer stadig flere av våre medlemmer at de blir satt til å undervise i elevgrupper godt opp i trettitallet, noen steder nærmere førti. Også medlemmer i grunnskolen rapporterer om flere elever i klassene. Og det i en tid hvor elevene og deres behov ikke er blitt mindre mangfoldige, sier leder Helle Kristin Nyhus.

Lektorlaget tror fremveksten av større elevgrupper i skolen skyldes at så mye annet enn selve undervisningssituasjonen prioriteres og finansieres innenfor skolebudsjettene.

– Vi vil at pengene igjen skal havne i klasserommet. Det bør skje gjennom at et maks-tall prioriteres fremfor lærernormen. Lærernormen tilslører det faktiske antall elever i hver klasse eller gruppe, siden den regulerer et gjennomsnitt på antall elever per lærer for trinn, ikke for den enkelte klasse, sier Nyhus. 

Større fleksibilitet

Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, mener på sin side at ordningen med klassedelingstall er for rigid. 

– Da den ble fjernet i 2003, var hensikten blant annet å åpne for større fleksibilitet, slik at bruken av lærerressurser og organisering kunne bli best mulig tilpasset elevenes behov. Det er bakgrunnen for at lærernormen kom i 2017, sier han.

– Utdanningsforbundet ser behov for en fleksibilitet i måten å organisere elever i klasser og grupper på, som klassedelingstallet ikke gir, sier han.

Men han gir Nyhus rett i at lærernormen kan tilsløre fulle klasserom. 

– Det kan den, så lenge den er en norm som skal beregnes på gjennomsnitt. Samtidig er det viktig å huske på at opplæringsloven fortsatt setter som krav at elevgruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlige, sier han.

Rødt Bodø med alternativ

Det er de opptatt av i Rødt også. 

Rødts partilag i Bodø er imidlertid ikke helt enige med egen programkomité. De har sendt inn et alternativt forslag. Der foreslår de å forsterke dagens lærernorm til maksimalt 15 elever per lærer gjennom hele grunnskolen.

Dagens lærernorm går ut på at det skal være én lærer per 15 elever på første til fjerde trinn i grunnskolen og én lærer per 20 elever på femte til tiende trinn.

– Det vi har sett her i Bodø, er at klassene blir fullere jo høyere opp på trinnene du kommer, og at dagens lærernorm ikke hindrer det i å skje, sier Ragna Hovig Ødegaardshaugen, leder i Rødt Bodø.

– Om det heter lærernorm eller klassedelingstall er ikke så viktig for oss.  Det vi er opptatt av, er å sikre at lærertettheten på skolene styrkes, slik at alle elever kan bli sett og få den opplæringen de har krav på, sier Ragna Hovig Ødegaardshaugen, leder i Rødt Bodø.

Håper på omforent vedtak

Programkomiteen foreslo å avvise forslaget fra Rødt Bodø, men fordi minst 10 delegater ønsker å opprettholde det, kommer forslaget opp på landsmøtet denne helgen.

Ødegaardshaugen tror nok de skal finne fram til en god formulering på landsmøtet, som både lærerne og Rødt-politikerne er enige om. 

– Vi er jo enige om at målet er å sikre at skolene har nok kvalifiserte lærere. Med alle de utfordringene lærerne står i om dagen, så ser det ikke særlig rosenrødt ut. Derfor håper jeg på et omforent vedtak, sier Rødt-politikeren.

Ødegaardshaugen får støtte fra stortingsrepresentant Seher Aydar, medlem i programkomiteen. Også hun mener det må være mulig å bli enige om en formulering som sikrer at skolene ikke får overfylte klasser.

– Mindre klasser med større muligheter for å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev er den aller viktigste grunnen til at vi vil ha tilbake klassedelingstallet. På landsmøtet skal vi klare å finne fram til et kompromiss som gjør at intensjonen i forslaget fra Rødt Bodø blir ivaretatt, sier Aydar.