Axel (25) prøver å få flere unge til bli lærer: 
 – Unge har mange fordommer om yrket

Axel Stenstadvold (25) er i gang med siste året på lektorutdanningen i Bergen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Masteroppgaven skal dreie seg om hvorfor unge søker lærerutdanningen, og hva som påvirker valget deres. 

Selv har Stenstadvold, som opprinnelig er fra Bærum, stått foran tusenvis av ungdommer i Vestlands-regionen, både på videregående skoler og folkehøgskoler. I jobben som «rollemodell» for HVL har han forsøkt å gi et innblikk i sin hverdag som lærerstudent, og motivere andre til å ta samme valg som ham selv. 

Nå deler lærerstudenten hva som er de vanligste spørsmålene og tilbakemeldingene fra unge.

Mange fordommer

– Det går veldig mye i lønn. Lønn er utrolig viktig for unge. 

Stenstadvold pleier å trekke frem at det er god startlønn som nyutdannet lektor, med over 600.000 kroner i året. Mange vet heller ikke at de kan få nedskrevet mye av studielånet sitt gjennom ulike ordninger.

– Unge stiller også spørsmål om hvorfor vi ville bli lærere. Flere har fordommer, men også forestillinger som kan stemme. De mener det er så mange drittunger nå til dags, de vet ikke selv om de hadde orket. 

Klasserommet er et utstillingsvindu for rekruttering, forklarer Stenstadvold.

– Det er flere undersøkelser som viser at elevenes egne erfaringer fra skolebenken, fra egen skolegang, kan ha mye å si for hvorvidt de ønsker å jobbe som lærer.

Noen elever forteller også at de kvier seg for å dedikere seg til et femårig løp.

– De er redde for bli veldig låst til én yrkesretning. Det kan virke skremmende for mange. 

– Derfor er jeg opptatt av å formidle at du ikke er låst til å være lærer resten av livet. Det finnes mange sektorer og yrkesretninger innenfor skole. Men at det er en yrkesrettet utdanning, er det ingen tvil om.

Måtte ta opp fag

En annen vanlig gjenganger er usikkerhet rundt egne mattekunnskaper.

– Den matten man lærer på lærerstudiet, er noe helt annet. Du lærer mye mer om hvorfor matten er som den er, prosessen bak et mattestykke.

Selv måtte Stenstadvold ta opp mattefaget for å komme inn på studiet, i den perioden det var et firerkrav. I dag er han likevel ikke bitter over at regjeringen har lempet på kravet.

– Hvis det fører til at flere velger lærerutdanningen, så er det positivt, sier han.

Generelt mener Stenstadvold at de har fått veldig gode tilbakemeldinger på foredragene de har holdt for elever og unge voksne.

– Det er folk som har kommet bort etterpå og sagt at de er blitt overbevist. Lærerutdanningen er en utdanning som er verdt å vurdere. Jeg tror mye handler om å endre på hvordan folk ser på yrket og utdanningen. 

Stenstadvold er selv strålende fornøyd med valget sitt om å bli lærer, og har trivdes både i praksis og i ekstrajobben som lærervikar gjennom årenes løp. 

I tillegg har han hatt et bra miljø på utdanningen og gjort morsomme ting underveis – som å dra på utveksling til Portugal for å ta studiepoeng i idrett.

– Som ung vil man jo se verden. Og det kan man med lærerutdanningen også. Noen jeg kjenner, skal til Tanzania og skrive masteren sin der. Så det er mange muligheter.

Hadde jobbet med barn før

Da Axel var ungdom, jobbet han en periode som tennislærer for barn i Bærum.

Den positive erfaringen han fikk i jobben med barna, var viktig for at han valgte lærerstudiet. I tillegg til at han hadde flinke lærere som gjorde at han trivdes godt på skolen.

– Flere av disse lærerne har gitt meg et positivt inntrykk av læreryrket. De viste at det går an å ha en spennende og variert hverdag som lærer.

Råd fra en forelder ble også viktig. Hans mor jobbet i skolen, og kunne snakke varmt om det. 

Oppsummert bidro disse tre faktorene, erfaring fra arbeid med barn, positive erfaringer fra skolen selv og råd fra en forelder, til at valget falt på lærerstudiene.

Nå skal han, med sin masteroppgave, rette blikket mot andres inngangsbilletter til læreryrket. Og ambisjonene er skyhøye.

– Jeg går for gull. Jeg skal gi alt!

Til tross for at han ennå ikke har fått prøvd seg «skikkelig» som lærer, er han overbevist om at han har valgt rett utdanning. Og en eventuell forskerkarriere får bare vente. 

– Nå gleder jeg meg til å komme ut i arbeidslivet og få mer erfaring. Jeg har tenkt tanken om å ta en lærerjobb i nord, men for å være ærlig, tror jeg det bærer hjem til Oslo-traktene. Men vi får se!