Kraftige reaksjoner på forslag om mer veiledet lek i barnehagene

For et drøyt år siden oppnevnte regjeringen en ekspertgruppe som skulle se på betydningen av barnehager, skoler og SFO for sosial utjevning. 

Et år senere leverte de sin rapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. I foreslår de blant annet å innføre «systematisk lekbasert læring det siste året i barnehagen.» De beskriver det som veiledet lek, der ansatte «tar med seg lekematerialer, rekvisitter og aktiviteter som utforskes sammen med barna.»

Det får nestleder i Utdanningsforbundet (UDF), Ann Mari Milo Lorentzen, til å reagere kraftig. 

– Min anbefaling til regjeringen er å legge hele denne ekspertgrupperapporten i en skuff. Spontan lek er en livsviktig rettighet barn har. I dagens gjennomregulerte barndom er det allerede en stor mangel på pusterom og frie aktiviteter, sier hun i en pressemelding. 

Og UDF er ikke alene om å reagere. 

Mandag gikk høringsfristen ut, og blant svarene er det flere kritiske røster. 

Provosert og oppgitt

OsloMet skriver at de ikke stiller seg bak utvalgets inndeling av lek i to former: Den frie leken og veiledet lek. 

– En reduksjon til to viktige former blir mangelfull, samt at veiledet lek slik det beskrives ytterligere ikke faller innenfor definisjonen av lek slik vi forstår den. (...) Det fremtredende i rapporten er leken forstått som læring, basert på lekens læringsutbytte og med vekt på skoleforberedelse, heter det i høringsuttalelsen. 

De peker på at det, etter deres mening, verken er i tråd med FNs definisjon av lek, ei heller barnehagelovens. Det samme skriver aksjonsgruppa Barnehageopprøret i sin høringsuttalelse. 

– Vi i Barnehageopprøret blir både provoserte og oppgitt når utdanningen, faget og kunnskapen blir forsøkt kneblet og nærmest underkjent av ekspertutvalget. (...) Forslagene i rapporten handler om å tvinge barn til å delta i styrt «lek», med den hensikt at de skal lære eller oppnå forhåndsbestemte mål. Dette er i strid med barnehagens mandat, som i sin tur hviler på FNs konvensjon om barns rettigheter, heter det i uttalelsen.

Lærerprofesjonens etiske råd skriver at «tiltak som innebærer voksenstyrt veiledet lek, der målet er læring, vil redusere barns muligheter for og tid til lek for lekens egen skyld.» Og også KS er skeptiske.

De mener rapporten legger «for ensidig vekt på veiledet lek, og viser til at flere andre tiltak og intervensjoner også kan ha tilsvarende eller bedre effekt for å styrke kvaliteten i tilbudet.»

Redusere forskjeller

Ekspertutvalgets anbefaling er tuftet på en studie fra Agderprosjektet ledet av professor Mari Rege, der 71 barnehager deltok. Halvparten av disse hadde jobbet med spesifikke tiltak for lekbasert læring åtte timer hver uke gjennom ni måneder. Den andre halvparten hadde fortsatt som før.

Resultatene, som ble lagt frem i 2019, viste at barn som fikk et lekbasert læringsopplegg hadde bedre ferdigheter i matematikk, språk og selvregulering etter ett år. 

Men, det gjaldt kun hvis de gikk i barnehager med lite læring i utgangspunktet.

Forenklet sagt: Barn fra «dårlige» barnehager hadde effekt av førskoleopplegget innen matematikk, språk og selvregulering opp til ett år etterpå. Barn fra «gode» barnehager hadde ingen effekt av tiltaket. Forskerne konkluderte således med at opplegget kan være egnet for å redusere forskjeller mellom barnehager. 

Det er det ekspertutvalget ser til når de anbefaler at førskoleopplegget "Lekbasert læring" innføres i barnehagene. De skriver også at man bør undervise om slike opplegg i barnehagelærerutdanningen. 

UDFs nestleder er helt uenig. 

– Å pålegge alle barnehager å drive med lekbasert læring åtte timer hver uke, bryter både med barnehagens formål, barns rett til medvirkning og behovet barn har for å kunne leke fritt, sier Ann Mari Milo Lorentzen.

Utvalgsmedlemmer har tidligere svart på tilsvarende kritikk. I et innlegg på Utdanningsnytt skriver de at deres anbefalinger ikke handler om å ta bort leken og barndommen fra barnehagen. 

– Tvert imot! Rapporten fremhever at leken er helt essensiell for barns trivsel og utvikling, heter det i innlegget. 

«Drillet i åtte timer»

En av dem som var kritisk til Lekbasert læring allerede i 2019, var professor Solveig Østrem ved Oslo Met. 

– Det er ikke så veldig overraskende at man ved å drille barn på bestemte ferdigheter åtte timer hver uke finner ut at de ett år seinere er gode på det de ble drillet på, sa hun til NRK da forskningsresultatene ble lagt frem. 

– Hvis spørsmålene er: Hva er et godt liv? Hva er en god barndom? Hvordan kan vi gi barn livsmot og tro på seg selv? Hvordan kan vi hegne om barndommens egenverdi? Da er det en særdeles dårlig ide å innføre et sånt opplegg, sa Østrem. 

Les også:  Veiledet lek er ikke lek

Også ekspertutvalget påpeker at flere forskere og fagpersoner har uttrykt bekymring for økt bruk av programmer og at det kan slå negativt ut på barns lek. Men de konkluderer med at ettersom barns medvirkning er viktig i opplegg som "Lekbasert læring", er det ikke riktig å si at de truer medvirkning og samspill i barnehagen. 

I rapporten skriver de: 

«Ifølge en kvalitativ studie i barnehager som innførte førskoleopplegget Lekbasert læring (Havn, 2017), opplevde barnehagelærerne at barnegruppen var preget av positive følelser, nærhet og trygghet, og at stille og forsiktige barn ble tryggere som følge av førskoleopplegget.»

Og blant høringssvarene er også dem som støtter utvalgets forslag. 

Et supplement

Private Barnehagers Landsforbund (PBL), skriver at de oppfatter at ekspertutvalgets vektlegging av veiledet lek ikke er noe som skal komme i veien for frilek og at tiltak for veiledet lek er i tråd med bestemmelsene i dagens rammeplan. 

Også Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger støtter forslaget om å innføre Lekbasert læring. 

– Vi leser rapportens forståelse av lekbasert læring som et supplement til frilek og ikke som en motsetning eller erstatning, skriver de. 

– Snikinnfører undervisning

I rapporten fra ekspertutvalget skriver de at de også er bekymret for fraværet av lek i de yngste elevenes skolehverdag. 

Den bekymringen deler Utdanningsforbundets nestleder. 

– Men da er ikke lekbasert læring, som i praksis er mer eller mindre strukturerte undervisningsopplegg, løsningen. Jeg kan ikke se at dette er noe annet enn «lekvasking», altså at man snikinnfører undervisning, men kaller det for lek, sier Ann Mari Milo Lortenzen.

– Vi må finne andre måter for å skape større rom for leken, både i skolen og i SFO. Vi må la barna få leke på ordentlig. 

Flere lærere og barnehagelærere 

Utdanningsforbundet reagerer også på at ekspertgruppen ikke i større grad diskuterer hvor grensen bør gå for hva barnehagen og skolen skal ha ansvar for.

– Når barnehagen og skolen reduseres til redskaper for å løse store samfunnsproblemer som sosial ulikhet og økende økonomiske forskjeller, er det en snever og instrumentell forståelse av hva utdanningssektoren skal være.

Sosial ulikhet er et alvorlig og økende problem, men må først og fremst løses innenfor andre politikkområder enn det utdanningspolitiske, påpeker Lorentzen.

Hun oppfordrer regjeringen til å heller gjøre alvor av lovnadene om en tillitsreform som gir lærerne i barnehagen og skolen det nødvendige handlingsrommet for å kunne ivareta alle barn og elever.

– Det første skrittet på den veien, er å sikre nok barnehagelærere i barnehagen, og at alle elever undervises av folk med lærerutdanning, avslutter Lorentzen.