© Utdanningsnytt
MEST LEST
Nytt tilbud skal få Trondheim-elevene opp av stolene
– Jeg har selv gått i fella og latt de yngste bli sittende for lenge med oppgavene, sier lærer Tina Magdalene Tungen. Hun leder an når barn fra andre til fjerde klasse i Trondheim nå skal få leke mer i timene.
– Den frie leken, sammen med den styrte leken, bør få mer plass i skolen. Lek skaper trivsel, og vi ønsker jo at barna skal ha lyst til å komme på skolen. Gleder de seg til å komme, har de et enda bedre grunnlag for å lære, sier Tina Magdalene Tungen.
I 14 år har hun jobbet som lærer før hun ble hanket inn i Ræser, et aktivitetstilbud som er utviklet av Trondheimsfirmaet Ablemagic i samarbeid med Trondheim kommune og idrettskretsen. Prosjektet er finansiert med midler fra samfunnsutbytte fra SpareBank 1 SMN og har kostet 6 millioner.
Tungens er prosjektkoordinator, og ansvarlig for tilbudet som nå rulles ut i 36 Trondheim-skoler.
Målet er å få mer lek og fysisk aktivitet inn i klasserommet.
Tungen har selv erfart hvor urolige noen barn kan bli om de blir sittende stille for lenge.
– Men da er det jo vi pedagoger som ikke tilrettelegger godt nok, sier hun og innrømmer samtidig at som lærer har hun selv gått i “fella”, som hun uttrykker det, og latt elevene holde på altfor lenge med skolearbeidet.
– Jeg har kanskje variert med en quiz eller noe stillesittende leker, men nå hjelper vi lærerne med ei verktøykasse full av forslag, som de kan ta fram ved behov.
Les også: Mindre leik gir mindre trivsel
Aktivitetskort
Den siste tiden har hun fartet rundt i Trondheim, fra skole til skole, for å dele ut materiell som er produsert for denne satsingen, og veiledet lærere og skoleledelse. Nå skal timene på 2. til 4. trinn brytes opp med forskjellige aktiviteter, som alle skal være av fysisk art.
– De får blant annet utlevert bunker med Ræserkort, 70 kort med ulike aktiviteter. Vi har foreslått leker de enkelt kan gjennomføre både i klasserommet, skolegården og ute på tur, men det finnes også noen “tomme” kort hvor lærer og elever selv kan foreslå aktiviteten, forteller Tungen.
Noen aktiviteter er også lagte for å roe ned. Det er lagt inn både mindfulness-øvelser, yoga og avspenning.
To skoler har allerede testet pilotutgave av Ræser. Der fikk de gode tilbakemeldinger, forteller Tungen. Noen foreldre var litt skeptiske til den digitale registreringen, men en tredjedel av de foresatte sa at de opplevde at barna ble mer motivert til å sette i gang med fysiske aktiviteter.
27.januar kjører de også i gang en Ræser–turnering. I en måned skal ungene ha mest mulig bevegelse og alt de gjør kan registreres digitalt, også hvis de er aktive på fritiden. Hvis barna hopper på trampolinen eller gå tur med hunden, gir det poeng. All aktiviteten som skjer i klasserommet, registreres av læreren og sammen kan elevene vinne diplomer, aktivitetspremier og være med i trekning av en aktivitetsdag.
Ingen barn ser hvor mye aktivitet andre har registrert, og ingen klasser får se hvordan andre grupper ligger an. Målet med turneringen er at elevene jobber sammen for mer aktive dager.
Har ikke lærerne nok å holde rede på?
At barn er for stillesittende har bekymret voksen-samfunnet lenge. I 2017 vedtok Stortinget at elever på alle trinn skulle ha time fysisk aktivitet daglig.
Men sju år senere var fortsatt ikke kravet innfridd. Regjeringspartiene Ap og Sp droppet derfor kravet i fjor.
– Å innføre krav om en time fysisk aktivitet hver dag gjør at lærerne ikke får det pedagogiske handlingsrommet de trenger, uttalte statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), til NTB.
– Så, blir ikke Ræser nok et slikt “pålegg” til lærerne?
– Ofte er det små steg en kan ta; å bryte opp timene med bevegelse og lek, gir stor effekt. Og det kan være morsomt både for store og små, svarer Tungen.
– Lærerne ved pilotskolene sa at de følte opplegget var lett å gjennomføre i timene og at samholdet ble bedre i elevgruppene på grunn av positiviteten rundt aktivitetene.
Liker ikke at hjertet dunker
En undersøkelse utført av Opinion i 2021 viste også at lærerne i grunnskolen var positive til mer bevegelse i skolehverdagen.
70 prosent svarte at de støttet et forslag om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen.
Halvparten av lærerne sa de var bekymret for at elevene er for lite fysisk aktive i løpet av skolehverdagen.
– På lærerutdanningen lærte vi at de yngste barna har et 12-minutters fokus-vindu, før konsentrasjonen begynner å synke. Selvfølgelig øker denne kapasiteten jo eldre barna blir, men fremdeles trenger de avveksling når de kommer opp på høyere trinn, mener Tungen.
Men som lærer har hun også erfart noe annet som hun har merket seg. Noen av de yngste barna, sier hun, blir engstelige når de blir slitne og hjertet slår fort og hardt; de opplever hjertebank som de synes er ekkelt og uforståelig, og dermed holder de litt igjen på det fysiske.
– Da vi vokste opp hadde vi blodsmaken i munnen da vi løp rundt, og syntes ikke det var noe merkelig i det. Nå er min erfaring at barn må veldig mange ta seg pauser. Vi må fortelle dem at det er en bra ting at hjertet dunker!
– Jeg spør meg om de for ofte ikke er slitne nok? At det rett og slett er uvant.
Forskerne kobles på
Frosker Anne Berit Johnsen ved lærerutdanningen ved NTNU i Trondheim uttrykker begeistring for Ræser-prosjektet. Så langt er det to forskere som skal delta i prosjektet, med observatør-øyne, som Johnsen sier det. Hun har selv bakgrunn i biologi-faget.
– Undersøkelser viser helt klart mer stillesitting blant barn, derfor er vi spente på hvilken gevinst Ræser kan gi. Vi håper å følge dette prosjektet over år, og se hva Ræser kan oppnå med tanke på fysisk aktivitet utover det skolen har å tilby i dag, sier hun.
