– I dag faller de to siste brikkene i loven på plass. Det skal stilles krav om relevant lærerutdanning og vi setter rettslige rammer for når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt, sa Jan Tore Sanner i Høyre fra Stortingets talerstol onsdag.

Da ble den nye opplæringsloven endelig stemt gjennom med full tverrpolitisk enighet. 

Sanner trakk fram at arbeidet med den nye loven har pågått i lang tid, under to regjeringer og seks kunnskapsministre. 

– Heve statusen

En av de mest omtalte endringene har handlet om at politikerne nå lovfester et krav om at man må ha lærerutdanning for å kunne få fast jobb som lærer. 

Opplæringsloven har hatt smutthull som gjør det mulig å ansette folk i lærerstillinger uten at de har godkjent lærerutdanning. Det har også ført til en langvarig krangel mellom KS og Utdanningsforbundet om hvor mange lærere i skolen som egentlig er ukvalifiserte.

– Det er viktig å heve statusen til læreryrket. En tydeliggjøring i opplæringsloven om krav til lærerutdanning kan bidra positivt, sa Sanner.

Han viste til at de i stortingsbehandlingen har skrudd til forventningene enda et hakk om at kommunene i tilfeller hvor de ikke får søkere med lærerutdanning, skal prioritere å ansette folk som er villige til å ta utdanningen ved siden av jobb.

Den andre store endringen er at lærerne nå, med opplæringsloven i hånd, skal kunne gripe inn fysisk overfor elever.

– Mange lærere og andre har ønsket seg en klargjøring av regelverket og hva som er handlingsrommet. Jeg håper endringene vi nå gjør oppleves som klargjørende, sa Abid Raja, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Venstre.

– Flere må velge å bli lærer

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa at målet med endringene i opplæringsloven er økt trivsel og økt læring i skolen.

– Krav om lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling vil bidra til å øke statusen til læreryrket. Norge trenger at flere velger å bli lærer, sa Nordtun.

Hun sa at den nye loven setter klare rammer for fysisk inngripen i tillegg til regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.

–  Å gripe inn fysisk skal være absolutt siste utvei. Jeg tror ingen lærere og ansatte ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike situasjoner oppstår, sa Nordtun. 

Etterlyser mer mot vold

Himanshu Gulati fra Fremskrittspartiet stilte seg også bak den nye opplæringsloven, men understreket samtidig at Frp mener dette ikke er nok for å møte utfordringene med mer vold og trusler i skolene.

– Vi må gi lærere og skoleledere flere virkemidler for igjen å kunne ta sjefsrollen i klasserommet, men også å kunne forebygge og komme med riktige reaksjoner når uakseptable hendelser skjer, sa Gulati.